Hva er en forliksklage?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

En forliksklage er det skriftlige dokumentet som starter en sak i forliksrådet. Sender du en, ber du Norges laveste domstol om å hjelpe deg å få løst en tvist – som regel et krav om penger. Det er enklere og rimeligere enn folk tror, og du trenger ikke advokat.

De fleste tvister mellom privatpersoner og bedrifter må innom forliksrådet før de eventuelt kan tas videre til tingretten. Forliksklagen er nøkkelen som åpner den døren. I denne artikkelen forklarer vi rolig hva en forliksklage er, når du kan og må sende en, hva den må inneholde, hva den koster, hvor den skal sendes – og hva som skjer etterpå.

Hva er en forliksklage?

En forliksklage er en skriftlig begjæring om at forliksrådet skal behandle et krav. Den som mener å ha et krav – ofte et ubetalt pengekrav – kalles klageren, og den kravet rettes mot, kalles den innklagede. Reglene står i tvisteloven kapittel 6, og selve innholdskravene i § 6-3.

Forliksrådet er den enkleste og rimeligste domstolen vi har, med ett forliksråd i hver kommune. Det skal først og fremst forsøke å megle fram en løsning begge parter kan leve med. Lykkes ikke det, kan forliksrådet i mange saker også avsi dom. Forliksklagen er det som setter hele denne prosessen i gang.

En forliksklage er altså ikke en dom og ikke et inkassovarsel – det er starten på en rettslig behandling der begge parter får komme til orde. Den innklagede får anledning til å svare gjennom et tilsvar.

Når kan – og må – du sende forliksklage?

Du kan sende forliksklage når du har et krav mot noen som ikke gjør opp frivillig, og kravet egner seg for forliksrådet. Det gjelder de fleste pengekrav og tvister om kjøp, tjenester, husleie og lån.

For mange saker er forliksrådsbehandling dessuten obligatorisk før du eventuelt kan gå til tingretten. Etter tvisteloven § 6-2 må saken som hovedregel innom forliksrådet når tvistesummen er under 200 000 kroner og ikke begge parter har hatt advokat. Er kravet større, eller har begge sider vært bistått av advokat, kan partene velge å hoppe over forliksrådet og gå rett til tingretten.

Noen sakstyper hører ikke under forliksrådet i det hele tatt – blant annet en del familiesaker og enkelte saker mot offentlig myndighet. Er du i tvil om saken din egner seg, kan du lese mer om når du kan gå direkte til tingretten og om andre tvisteløsninger.

Hva må forliksklagen inneholde?

Innholdet er regulert i tvisteloven § 6-3. En forliksklage kan inngis skriftlig, og den må gi forliksrådet og den innklagede nok til å forstå hva saken gjelder. Den skal inneholde:

1. Hvilket forliksråd klagen rettes til.
2. Partene. Fullt navn og adresse på både klager og innklaget.
3. Påstanden. Hva du konkret krever – for eksempel at den innklagede dømmes til å betale et bestemt beløp, med renter og sakskostnader.
4. Grunnlaget. En kort, konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene kravet bygger på (avtalen, fakturaen, lånet, skaden).
5. Bevisene. Hvilke dokumenter eller vitner du vil vise til.

Du trenger ikke å skrive som en jurist. Det viktigste er at det går klart fram hvem som krever hva av hvem, og hvorfor. Vi går grundig gjennom hvert punkt i slik skriver du en forliksklage, og du finner en ferdig mal og eksempel du kan ta utgangspunkt i. Pass på å unngå de vanligste feilene, som mangelfull adresse eller en uklar påstand.

Hva koster en forliksklage?

Å sende forliksklage koster et rettsgebyr. Gebyret for behandling i forliksrådet er 1,54 ganger rettsgebyret (rettsgebyrloven § 7). Med et rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026 blir gebyret 2 071 kroner. Det er klageren som betaler dette når klagen sendes inn.

Den gode nyheten er at gebyret normalt kan kreves tilbake fra motparten som en del av sakskostnadene dersom du vinner fram. Får du medhold, kan forliksrådet pålegge den innklagede å betale gebyret ditt og visse andre utgifter. Rettsgebyret justeres som regel hvert år 1. januar, så sjekk gjeldende sats før du sender.

Hvor sender du forliksklagen?

Forliksklagen skal sendes til riktig forliksråd. Hovedregelen er at saken hører hjemme der den innklagede bor eller har forretningssted – dette kalles verneting. Sender du til feil sted, kan saken bli forsinket.

Selve mottaket og administrasjonen av forliksklager – sekretariatet – er lagt til politiet, som regel namsfogden i politidistriktet. Du finner riktig kontaktpunkt for din kommune i vår oversikt over forliksråd i Norge. Mange politidistrikt tilbyr også elektronisk innsending – les mer om elektronisk eller papir.

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Når forliksrådet har mottatt klagen og gebyret, sendes den videre til den innklagede, som får en frist – normalt to uker – til å gi tilsvar. Deretter kalles partene som regel inn til et møte. Hele forløpet er beskrevet i saksgangen steg for steg.

I møtet forsøker forliksrådet først å megle. Blir partene enige, settes løsningen opp som et rettsforlik som er bindende. Blir de ikke enige, kan forliksrådet avsi dom eller innstille saken slik at den kan bringes videre til tingretten.

Forliksklage og foreldelse

En viktig grunn til ikke å vente for lenge er foreldelse. Et krav kan falle bort hvis det går for lang tid uten at det følges opp – den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Å sende en forliksklage avbryter foreldelsen (foreldelsesloven §§ 15–17). Er kravet ditt i ferd med å bli gammelt, kan en forliksklage altså sikre det før fristen løper ut.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg ha advokat for å sende forliksklage?

Nei. Forliksrådet er bevisst laget for at vanlige folk skal kunne bruke det uten advokat. Behandlingen er enkel og uformell, og du kan skrive og sende forliksklagen selv. Du kan likevel velge å la deg bistå dersom du ønsker det, og i kompliserte saker kan det være lurt. Står mye på spill, kan du undersøke om du har rett til fri rettshjelp.

Hva koster det å sende forliksklage i 2026?

Gebyret for behandling i forliksrådet er 1,54 ganger rettsgebyret. Med et rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026 utgjør det 2 071 kroner. Klageren betaler gebyret ved innsending, men kan normalt kreve det tilbake fra motparten som en del av sakskostnadene hvis han eller hun vinner saken. Satsen justeres som regel hvert år.

Hvor lang tid tar det å få behandlet en forliksklage?

Det varierer mellom forliksrådene og med hvor travelt de har det. Loven legger opp til at møtet bør holdes innen tre måneder, men i praksis kan det ta både kortere og lengre tid. Etter at klagen er sendt, får den innklagede normalt to ukers frist til å svare før saken berammes. Du kan lese mer om dette under saksbehandlingstid.

Kan jeg trekke en forliksklage jeg har sendt?

Ja. Hvis partene blir enige på egen hånd, eller du ombestemmer deg, kan du som klager trekke saken. Det kan likevel ha betydning for gebyret og for eventuelle sakskostnader, og foreldelsesvirkningen kan påvirkes. Les mer i artikkelen om å trekke eller endre en forliksklage før du gjør det.