Velkommen til forliksklage.com
Hva er en forliksklage?
Forliksklage er lovens betegnelse på det dokumentet som brukes når en sak bringes inn til forliksrådet i en av Norges kommuner. Normalt gjelder dette et pengekrav som gjerne er gått til inkasso, ofte omtvistet men ikke nødvendigvis. En forliksklage kan også gjelde andre forhold hvor det er tvist mellom private personer og/ eller firma.
Hvorfor har vi forliksråd?
Intensjonen med forliksrådet er at partene skal få løst saken enkelt, hurtig og billig. Dessverre er mange av den oppfatningen at når denne intensjonen ligger til grunn så har det lett for å gå ut over rettsikkerheten, spesielt til den svakeste part som ofte er innklaget til forliksrådet i egenskap av forbruker i en tvist om gjeldsforhold. I en høringsrunde i forbindelse med utarbeidingen av den nye tvisteloven var blant annet forbrukerrådet svært skeptiske til ordningen med forliksrådet.
Er forliksrådet mulighet til å avsi dom et problem for rettssikkerheten?
Følgende uttalese fra forbrukerrådet er referert i lovforarbeidene (ot.prp. nr.51(2004-2005)) til den nye tvisteloven:
"Forbrukerrådet uttaler at tanken bak forliksrådsordningen er positiv, men at erfaringene med ordningen dessverre er svært negativ. Utvidet adgang til å bruke advokat har ført til en sterkere ubalanse mellom partene i forbrukersaker. Den manglende juridiske kompetansen representerer et så stort rettssikkerhetsproblem:
- "at Forbrukerrådet i saker hvor forliksrådsbehandling burde vært et godt alternativ, for eksempel fordi saken på grunn av ufravikelig lovgivning er opplagt, ikke kan anbefale forbrukeren å bruke forliksrådet fordi det er umulig å spå utfallet av en slik sak,
- at forliksrådet uten begrunnelse og uten å vise til bevisførsel som trekker i en annen retning setter sakkyndige uttalelser til side fordi det motsatte er «sannsynliggjort»,
- at forliksrådene har en tendens til å legge den profesjonelle parts vurderinger og oppfatninger (både med hensyn til juss og faktum) til grunn fremfor enkeltindividets, og advokatens fremfor den selvprosederendes.
- at forliksråd ved å vise til at de uansett kan avsi dom og at en ytterligere prosess blir kostbar «presser» forbrukere til å inngå forlik som stiller ham dårligere enn hva han kunne krevd som følge av ufravikelig forbrukervernlovgivning,
- at forliksrådet avsier dommer i strid med ufravikelig lovgivning,
- at forliksrådet ikke gir gode nok eller overhodet ikke gir noen begrunnelse for sine dommer. Dette fører til at partene tidvis blir pålagt betydelige økonomiske krav (også i strid med ufravikelig lovgivning) uten noen som helst mulighet til selv eller med profesjonell hjelp å vurdere om det er hensiktsmessig å overprøve forliksrådets avgjørelse.""
I forbindelse med den samme høringsuttalelsen kom følgende uttalelse fra "Juss-Buss:
"Juss-Buss har meget blandet erfaring med forliksrådet. Dette gjelder kvaliteten på domsavgjørelsene, men også forliksrådets praksis med å presse fram forlik (jfr tvml § 282). Til tider har vi også opplevd at forliksrådets medlemmer har bedrevet noe som kan grense mot sjikane, med høyst upassende og unødvendige kommentarer mot sakens parter, og da særlig innklagede.»
Juss-Buss mener at forliksrådene bare bør gi veiledning om andre tvisteløsningsordninger. Reelt omtvistede krav bør heller avgjøres i tingretten etter småkravprosessen. Forliksrådsmedlemmene ser ikke sakene med friske øyne. De blir så vant med å se dårlig betalingsmoral hos klagemotparten at de lett blir inkassobyråenes forlengede arm."
Inkassobransje selv derimot, representert av Norske inkassobyråers forening var imidlertid langt mer possitive:
«For kreditorene vil det foreslåtte system føre til at man ofte vil bli stilt i valget mellom å akseptere å redusere et reelt sett uomtvistet krav for å oppnå forlik mot å måtte gjennomgå en større, tyngre og mer kostnadskrevende prosess. Å presse kreditor til forlik i disse sakene vil stride mot den alminnelige rettsoppfatning og redusere tilliten til rettsystemet. NIF advarer mot at man ved denne reformen kommer i en situasjon hvor kreditorene rutinemessig av forliksrådet vil bli tvunget til å ettergi deler av kravet for i det hele tatt få en avgjørelse. Dette vil føre til større tapsmarginer for norsk næringsliv, hvilket vil medfører økte produktpriser for den alminnelige forbruker.
NIF ser at betenkeligheten ved at forliksrådet dømmer i saker hvor de strengt tatt ikke innehar den nødvendige juridiske kompetanse. Dette kan tilsi at forliksrådet generelt ikke bør ha domskompetanse. Imidlertid er NIF av den oppfatning at hensynet til effektiv rettshåndhevelse må gå foran hensynet til at alle avgjørelser skal være 100% materielt riktige.»
Inkassobransjen synes med andre ord at det er viktigere med effektiv innkreving fremfor å ivareta rettssikkerheten til "skyldnerne", som ikke nødvendigvis er skyldnere når kompetente personer skal vurdere saken.
Forliksrådet er en god løsning for kreditor som ønsker å få behandlet sin sak!
For dem som har et økonomisk krav som ønskes behandlet i rettsapparatet så er forliksrådet imidlertid et godt alternativ, noe inkassobransjen tydeligvis selv er enige i. Tvisteloven er lagt opp slik at som et utgangspunkt så kan alle saker som kan behandles i tingretten også kan behandles i forliksrådet først. Dog er det en rekke unntak i tvisteloven om saker som ikke kan/ må behandles i forliksrådet. Vi kommer nærmere inn på dette i egen artikkel senere.
Hvor finner jeg skjema til å sende forliksklage på?
Mange av våre lesere lurer på hvilke formrav det er til en forliksklage og om det er nødvendig å bruke fastsatt skjema og hvor dette eventuelt kan skaffes. Klager er ikke pålagt å bruke et bestemt skjema når en sak skal bringes in til forliksrådet. Dog er det en del formelle krav i tvisteloven som skal være oppfylt og det er derfor fornuftig å bruke et standardskjema på forliksklage som du finner her, eventuelt kan du kjøpe mal på tvistevarsel og forliksklage hos dokumentbutikken.com.
Pass på å sende forliksklagen til riktig verneting!
Som en hovedregel skal innklagede (skyldner i pengekrav) sitt verneting benyttes. Praktisk forklart så betyr det at saken skal sendes til forliksrådet i innklagedes hjemstedskommune i følge folkeregisteret. Annet verneting kan benyttes dersom dette er avtalt på forhånd, noe som er relativt vanlig i standardavtaler/ avtalevilkår til mange bedrifter i Norge.