Informasjon om forliksklage og forliksrådet.

Forliksklage.com

Krav til forliksklage

Hvilke krav stilles til en forliksklage til forliksrådet?

For at en forliksklage skal oppfylle lovens krav så er det en del formelle krav som skal være til stede samt krav til selve innholdet i en forliksklage for at saken ikke skal bli avvist. Det er også en del begrensninger i forhold til hva som kan og ikke kan behandles i forliksrådet.

Partenes plikter før sak reises:

Tvisteloven kapittel 5. Plikter før sak reises

"§ 5-1.Virkeområde

(1) Kapitlet gjelder for behandlingen av rettslige tvister før sak reises for tingretten etter kapittel 9 eller 10, unntatt saker om administrative tvangsvedtak etter kapittel 36.

(2) § 5-2 første ledd første og annet punktum gjelder også før sak bringes inn for forliksrådet.

§ 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

§ 5-3.Plikt til å opplyse om viktige bevis

(1) Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller for den annen part.

(2) Plikten etter første ledd gjelder med de begrensninger som følger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.

§ 5-4.Forsøk på minnelig løsning

Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, eventuelt gjennom mekling for forliksrådet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd."

For å oppsummere kapittel 5 om partenes plikter før sak reises så skal den som ønsker å bringe inn en sak for forliksrådet varsle motparten om dette skriftlig, dette omtales gjerne som et tvistevarsel. Det er ikke nevnt noe krav til frist i et slikt krav men siden motparten skal ta stilling til kravet og grunnlaget innen rimelig tid så er betegnelsen "rimelig tid" vesentlig. 14 dagers betalingsfrist er nok det som er normalt i slike sammenhenger å betegne som rimelig tid. Problemet med lovens utformelse i denne sammenheng er at overtredelse av dette kravet ikke gir forliksrådet hjemmel for å avvise kravet. Det eneste virkemiddelet forliksrådet kan bruke ved overtredelse av denne bestemmelsen er å avvise klagers krav til saksomkostninger i forbindelse med omkostningene i forbindelse med forliksrådsbehandlingen.

Et annet vesentlig krav er at motparten skal opplyse om viktige dokumenter og bevis i saken. Her syndes det svært mye i gjeldssaker hvor klager ikke er advokat men representerer seg selv eller ved et inkassoselskap som prosessfullmektig. Det viser seg svært ofte at bevis som taler til motpartens fordel blir "uteglemt eller ikke ansett som vesentlige" for saken. Selv om detter er i strid med loven får det sjeldent konsekvenser da forliksrådet ikke har mulighet til å ilegge partene rettergangsstraff. Slike saker må i så fall behandles av tingretten og terskelen er høy for at slike tiltak skal iverksettes.

Hvilke saker som kan behandles i forliksrådet reguleres i tvisteloven § 6-2

Tvistelloven § 6-2

"§ 6-2 Saker som behandles av forliksrådet

(1) Forliksrådet kan behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravprosess i denne loven. Forliksrådet behandler likevel ikke

a) familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær,
b) saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,
c) saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,
d) saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik,
e) saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller
f) andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke finner sted.

(2) Før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal forliksrådet behandle saken når vilkårene i første ledd er oppfylt. Denne regelen gjelder likevel ikke når

a) tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter har vært bistått av advokat,
b) utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomført,
c) tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, eller
d) det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part etter at stevning i saken er forkynt."

For de fleste er forliksklage og forliksrådet noe de blir kjent med enten som klager eller innklaget i en gjeldssak. Den store majoriteten av saker som behandles i forliksrådene i Norge er gjeldssaker hvor det enten er en uoverensstemmelse om kravet eller kreditor (klager) kun ønsker å få en stadfestelse og tvangsgrunnlag på kravets rettmessighet og samtidig sikre det mot foreldelse. Forliksrådet kan ikke avsi dom i saker på beløp over kr 125000,- dersom ikke begge parter samtykker til dette.

Forliksklagens innhold:

Tvisteloven § 6-3

"§ 6-3.Forliksklage

(1) Sak for forliksrådet reises ved forliksklage. Forliksklagen inngis skriftlig eller muntlig til forliksrådet etter reglene i kapittel 12.

(2) Forliksklagen skal angi

a) forliksrådet,
b) navn og adresse på parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til 2-5 og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever ved dom, og
d) en begrunnelse som alltid må angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte bygger på.

(3) Kopi av dokumenter kravet direkte bygger på, bør vedlegges. Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10, jf. § 12, vedlegges.

(4) Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegjæringen som forliksklage.

(5) Hvis forliksrådet ikke har adgang til å behandle saken, avvises klagen. Feil som kan avhjelpes, skal klageren først gis adgang til å rette etter § 16-5. En klage som er inngitt til feil forliksråd etter reglene i kapittel 4, henvises til rett forliksråd etter § 4-7."

For å unngå å få saken avvist eller forsinket, vil det nok for de fleste som ikke sender saker til forliksrådet regelmessig lønne seg å bruke en standard forliksklage der det er lagt til rette for at alle vesentlige opplysninger kommer med. Kravet om en begrunnelse og beskrivelse av de faktiske forhold kravet bygger på, er noe en klager bør være nøye med å gi en tilfredsstillende beskrivelse av. Forliksrådet skal ha mulighet til å gjøre seg opp en formening om kravets rettmessighet ved at grunnlaget er tilstrekkelig, også ved uteblivelsesdom. Dessverre ser de aller fleste forliksråd alt for mye gjennom fingrene på dette selv om kravet i loven er klart.

Som denne artikkelen til en vis grad preges av så syndes det dessverre mye i de lokale forliksrådene i forhold til formelle krav. Det finner vi er svært beklagelig. Når en part mener at det er nødvendig å igangsette en rettslig prosess bør man kunne forvente at denne setter seg inn i de formelle krav til prosessen, likeså bør det kunne forventes at forliksrådene ser viktigheten av å følge formelle krav og bruke de midler de har til å slå ned på slurv og overtramp. Dessverre er forliksrådene i dag altfor preget av forutinntatte holdninger, spesielt i gjeldssaker hvor skyldner blir ofte blir gjenstand for forhåndsdømming og må være svært overbevisende for å ha mulighet til å bli frikjent i saker som klager aldri ville turt å bringe inn for en tingrettsdommer.