Selve behandlingen i forliksrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Når saken kommer opp i forliksrådet, skjer behandlingen i en bestemt rekkefølge: forliksrådet forsøker først å megle fram en løsning, og kan deretter avsi dom hvis vilkårene er oppfylt. Her forklarer vi hvordan behandlingen foregår, hvem som avgjør, og hva som skiller mekling fra dom.

Behandlingen i forliksrådet er enklere og mer uformell enn en rettssak i tingretten. Den er bevisst lagt opp slik at vanlige folk og småbedrifter skal kunne klare seg uten advokat. Likevel er det en domstol, og avgjørelsen kan få reelle følger – derfor er det greit å vite hvordan det går for seg.

Hvem behandler saken?

Saken behandles av forliksrådets tre medlemmer, som er lekdommere valgt av kommunestyret for fire år (domstolloven). Det er ikke krav om juridisk utdanning – tanken er at folk med god dømmekraft og lokalkunnskap skal kunne løse vanlige tvister på en fornuftig måte. Selve administrasjonen av saken ligger hos sekretariatet hos politiet, men det er de tre medlemmene som leder møtet og avgjør saken. Les mer om hvem som sitter i forliksrådet.

Formålet med behandlingen er fastsatt i tvisteloven § 6-1: forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig.

Mekling først

Når møtet starter, skal forliksrådet først forsøke å megle (tvisteloven § 6-8). Mekling betyr at forliksrådet hjelper partene å finne en løsning de begge kan leve med, uten å avsi en dom. Begge parter får legge fram sitt syn på saken, og forliksrådet stiller spørsmål og kan komme med forslag.

Blir partene enige, settes løsningen opp som et rettsforlik. Et rettsforlik er bindende og kan tvangsfullbyrdes på linje med en dom. Fordelen er at partene selv bestemmer resultatet, og at saken er endelig avsluttet. Mange opplever et forlik som mer tilfredsstillende enn en dom, fordi begge har vært med på å forme løsningen.

Hva skjer i selve møtet?

Et typisk møte følger denne gangen:

1. Åpning. Forliksrådet konstaterer hvem som er til stede og hva saken gjelder.
2. Klagerens framstilling. Klageren forklarer kravet og grunnlaget.
3. Den innklagedes framstilling. Den innklagede gir sitt syn, og viser til sitt tilsvar.
4. Mekling. Forliksrådet forsøker å hjelpe partene fram til enighet.
5. Avslutning. Saken ender med forlik, dom eller innstilling.

Møtet er muntlig og uformelt. Du trenger ikke holde en juridisk prosedyre – det viktigste er at du forklarer din side rolig og tydelig og viser til bevisene dine. Forbered deg ved å lese hva som skjer i møtet og slik forbereder du deg.

Når kan forliksrådet avsi dom?

Lykkes ikke meklingen, vurderer forliksrådet om det kan avsi dom. Domsmyndigheten er betinget. Etter tvisteloven § 6-10 kan forliksrådet avsi dom når:

• begge parter ber om eller samtykker til dom, eller
• saken gjelder formuesverdier under 200 000 kroner (per 2026) og én part ber om dom.

I tillegg er det en forutsetning at forliksrådet finner grunnlaget tilstrekkelig til å avgjøre saken forsvarlig. Er saken for komplisert eller bevisene for usikre, kan forliksrådet la være å dømme selv om vilkårene ellers er oppfylt. Les mer om forliksrådets myndighet.

Hvis saken ikke kan avgjøres: innstilling

Fører verken mekling eller dom fram, blir saken innstilt (tvisteloven § 6-11). En innstilling er ingen avgjørelse av kravet – den betyr bare at forliksrådet er ferdig med saken uten å avgjøre den. Klageren kan da bringe saken videre til tingretten ved stevning. Les mer om forlik, dom eller innstilling.

Etter behandlingen

Endte saken med dom, blir dommen forkynt for partene. Den som er uenig, kan overprøve den ved stevning til tingretten innen én måned. Skjer ikke det, blir dommen rettskraftig og kan tvangsfullbyrdes. Se også etter møtet – hva nå?

Tonen i møtet og hva forliksrådet legger vekt på

Behandlingen i forliksrådet er ment å være lav terskel. Du møter ikke en domssal med kapper og strenge prosedyrekrav, men tre lekdommere som forsøker å forstå hva uenigheten egentlig handler om. Det betyr ikke at du kan møte uforberedt – det lønner seg å være ryddig, saklig og konkret. Forliksrådet legger vekt på hva som faktisk kan dokumenteres, og en rolig forklaring med bevis i orden veier tyngre enn følelser og påstander uten belegg.

Som klager bør du være tydelig på hva du krever og hvorfor, og du bør kunne vise til avtalen, fakturaen eller annet som ligger til grunn. Som innklaget bør du være konkret på hva du er uenig i, og hvorfor. Begge parter tjener på å holde en saklig tone – det gjør det enklere for forliksrådet å hjelpe dere fram til en løsning. Les gjerne møtestrategi for deg som klager og møtestrategi for deg som er innklaget.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg ha advokat når saken behandles i forliksrådet?

Nei. Forliksrådet er bevisst laget for at vanlige folk og småbedrifter skal kunne bruke det uten advokat. Behandlingen er muntlig og uformell, og du forklarer din side med egne ord. Du kan likevel velge å la deg bistå av en fullmektig eller advokat hvis du ønsker det, og i kompliserte saker eller når mye står på spill kan det være lurt.

Kan forliksrådet alltid avsi dom i saken min?

Nei, domsmyndigheten er betinget. Forliksrådet kan avsi dom når begge parter ber om det, eller når saken gjelder under 200 000 kroner og én part ber om det. I tillegg må forliksrådet finne grunnlaget tilstrekkelig. Kan ikke saken avgjøres, og meklingen ikke fører fram, blir den innstilt slik at den kan tas videre til tingretten.

Hva er forskjellen på mekling og dom i forliksrådet?

Ved mekling hjelper forliksrådet partene å bli enige selv, og enigheten settes opp som et bindende rettsforlik. Ved dom avgjør forliksrådet saken og bestemmer utfallet. Forliksrådet skal alltid forsøke mekling først, og bare avsi dom hvis meklingen ikke fører fram og vilkårene for domsmyndighet er oppfylt.