Hvem sitter i forliksrådet?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Forliksrådet bemannes av tre vanlige innbyggere – ikke jurister. De kalles lekdommere, velges av kommunestyret for fire år av gangen, og én av dem er leder. Sammen mekler de og avsier dom i sivile tvister mellom folk og bedrifter.

For mange er det overraskende at det er naboer og lokale folk, og ikke utdannede jurister, som dømmer i landets laveste domstol. Det er en bevisst ordning. I denne artikkelen ser vi på hvem som faktisk sitter der, hvilke roller de har, og hvordan uavhengigheten sikres selv om dommerne er lekfolk.

Tre lekdommere

Et forliksråd består av tre faste medlemmer. Disse er lekdommere – betegnelsen på dommere som ikke er jurister, men vanlige borgere. Det er ikke krav om juridisk utdanning for å bli valgt. Tanken bak er at saker mellom vanlige folk skal kunne avgjøres av folk med vanlig livserfaring og sunn fornuft, med god lokalkunnskap om forholdene i kommunen.

Alle tre deltar i behandlingen og i avgjørelsen. Når forliksrådet treffer en dom, skjer det ved flertall. Lekdommerne mekler først mellom partene, og hvis det ikke fører fram, vurderer de bevisene og fatter en avgjørelse innenfor rammene loven setter.

At det er tre medlemmer og ikke én, er ikke tilfeldig. Et kollegium på tre gjør at avgjørelsen bygger på flere personers vurdering, og at et flertall må stå bak resultatet. Det reduserer risikoen for at enkeltsynspunkter får for stor vekt, og bidrar til at behandlingen oppleves som balansert for begge sider av tvisten – både for den som klager og den som er innklaget.

Varamedlemmer

I tillegg til de tre faste medlemmene velges varamedlemmer. Varamedlemmene trer inn dersom et fast medlem er forhindret fra å møte – for eksempel ved sykdom – eller dersom et medlem er inhabilt i en bestemt sak. At det alltid er noen som kan steppe inn, sikrer at forliksrådet kan settes med tre medlemmer i hver sak, slik loven krever.

Inhabilitet oppstår for eksempel hvis et medlem er i slekt med en av partene, eller selv har interesse i utfallet. Da må medlemmet vike, og et varamedlem trer inn. Dette er en viktig del av rettssikkerheten, og vi går nærmere inn på det i habilitet og inhabilitet.

Antallet varamedlemmer velges slik at forliksrådet alltid kan settes fulltallig, også når noen av de faste er forhindret. På den måten unngår man at saker må utsettes bare fordi ett medlem er borte. For deg som part betyr det at saken din kan behandles til oppsatt tid, og at den alltid avgjøres av tre medlemmer som kan være med på å treffe avgjørelsen.

Lederen

Blant de tre medlemmene er én valgt til leder. Lederen har ansvar for å lede møtene, sørge for at behandlingen går ordentlig for seg, og at begge parter får komme til orde. Lederen har likevel ikke mer å si enn de andre når avgjørelsen skal treffes – alle tre teller likt.

Det praktiske rundt en sak – mottak av forliksklage, innkalling, forkynning og protokollføring – håndteres ikke av lekdommerne selv, men av sekretariatet hos politiet. Lederen og de øvrige medlemmene konsentrerer seg om selve meklingen og avgjørelsen.

Hvem velger dem, og for hvor lenge?

Det er kommunestyret som velger forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Valget gjøres for en periode på fire år, som regel i tilknytning til kommunevalget. Reglene om valg og sammensetning står i domstolloven. Kravene til hvem som kan velges, og adgangen til å be om fritak, er beskrevet i valg av forliksrådsmedlemmer.

Trenger lekdommerne juridisk kunnskap?

Nei, det er ikke et krav, men de er ikke uten støtte. Lekdommere får opplæring i rollen, og sekretariatet bistår med det formelle og prosessuelle. Forliksrådet behandler dessuten saker som ofte er praktiske og oversiktlige – ubetalte fakturaer, mindre kjøps- og tjenestetvister – der sunn fornuft og rettferdighetssans kommer langt.

I mer kompliserte saker er det også grenser for hva forliksrådet kan gjøre. Forliksrådet kan for eksempel velge å innstille en sak som er for vanskelig eller bevismessig uklar, slik at den heller kan behandles av tingretten. Hva forliksrådet kan og ikke kan, leser du om i forliksrådets myndighet og kompetanse.

Uavhengighet og upartiskhet

Selv om dommerne er lekfolk, gjelder de samme grunnkravene som for andre dommere: de skal være upartiske og uavhengige. Det betyr at de ikke skal ha bindinger til noen av partene, og at de skal vurdere saken bare ut fra det som legges fram.

• Et medlem som er i slekt eller nær relasjon til en part, er inhabilt og må vike.
• Et medlem med egen interesse i utfallet kan ikke delta i den saken.
• Avgjørelsen skal bygge på bevisene og loven, ikke på personlige sympatier.

Disse reglene er avgjørende for tilliten til forliksrådet. Begge parter – både klager og innklaget – skal kunne stole på at de møter en nøytral domstol. Mer om dette finner du i rettssikkerhet i forliksrådet.

Ofte stilte spørsmål

Er medlemmene i forliksrådet jurister?

Nei, det er ikke krav om juridisk utdanning. Medlemmene er lekdommere – vanlige innbyggere valgt av kommunestyret. De får opplæring i rollen, og sekretariatet hos politiet bistår med det formelle. Tanken er at saker mellom folk skal kunne avgjøres av folk med praktisk skjønn og lokalkunnskap, innenfor rammene loven setter.

Hvor mange sitter i et forliksråd?

Et forliksråd består av tre faste medlemmer, der én er valgt til leder. I tillegg velges varamedlemmer som trer inn hvis et fast medlem er forhindret eller inhabilt i en sak. Forliksrådet settes alltid med tre medlemmer når en sak behandles, og avgjørelser treffes ved flertall blant disse tre.

Hvor lenge sitter medlemmene?

Medlemmene velges for fire år av gangen, vanligvis i tilknytning til kommunevalget. Det er kommunestyret som foretar valget. Den faste perioden bidrar til uavhengighet, fordi dommerne ikke er avhengige av utfallet i enkeltsaker. Reglene om valg og sammensetning står i domstolloven.