Sekretariatet og namsfogden

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Bak hvert forliksråd står et sekretariat. Det er lagt til politiet – som regel namsfogden i politidistriktet. Sekretariatet tar imot forliksklager, administrerer sakene og holder orden på det formelle, mens lekdommerne mekler og dømmer i selve møtet.

Det forvirrer mange at både «politiet», «namsfogden» og «forliksrådet» dukker opp i samme sak. Men rollene er klart delt. I denne artikkelen forklarer vi hva sekretariatet gjør, hva lekdommerne gjør, hvor du sender klagen, og hvordan dette henger sammen med de 12 politidistriktene.

Politiet er sekretariat for forliksrådene

Sekretariatsfunksjonen for forliksrådene ligger hos politiet. I praksis er det namsfogden – eller lensmannen i enkelte distrikter – som ivaretar denne oppgaven. Det er hit en forliksklage sendes, og det er sekretariatet som administrerer saken fram til og rundt selve møtet.

At politiet har denne rollen, betyr ikke at politiet avgjør saken din. Sekretariatet er en administrativ støttefunksjon. Det praktiske arbeidet – registrering, forkynning, innkalling og protokoll – håndteres av sekretariatet, mens selve den dømmende makten ligger hos forliksrådets tre lekdommere.

Hva sekretariatet gjør

Sekretariatets oppgaver er først og fremst administrative og praktiske. Typisk håndterer det:

• Mottak og registrering av forliksklager og tilsvar
• Innkreving av gebyret
• Forkynning av klagen for den innklagede
• Innkalling av partene til møte
• Føring av rettsboken og utsending av avgjørelser

Sekretariatet sørger altså for at saken er forberedt og at alt formelt er på plass når lekdommerne skal behandle den. Du kan lese mer om hva som skjer fra klagen kommer inn til møtet i hva skjer etter at klagen er sendt.

En viktig del av sekretariatets arbeid er forkynningen av forliksklagen for den innklagede. Forkynning betyr at klagen formelt gjøres kjent for motparten, sammen med en frist til å svare. Først når dette er gjort på riktig måte, begynner svarfristen å løpe – normalt to uker. Sekretariatet passer altså på at den innklagede faktisk har fått saken, slik at behandlingen blir rettferdig for begge sider.

Hva lekdommerne gjør

I selve møtet er det forliksrådets tre medlemmer – ikke politiet – som styrer. De forsøker først å megle fram et forlik, og hvis det ikke lykkes, kan de i mange saker avsi dom. Lederen leder møtet, og avgjørelser treffes ved flertall. Hvem dette er, kan du lese om i hvem sitter i forliksrådet?

Denne arbeidsdelingen er viktig for tilliten til forliksrådet. At politiet håndterer det administrative, betyr ikke at politiet tar stilling til hvem som har rett. Sekretariatet skal være nøytralt og behandle begge parter likt – både den som klager og den som er klaget inn. Selve den dømmende vurderingen er forbeholdt de tre lekdommerne, som skal være uavhengige og upartiske. Mer om dette i habilitet og inhabilitet.

Hvor sender du forliksklagen?

Forliksklagen sendes til sekretariatet for det forliksrådet som skal behandle saken. Hvilket forliksråd det er, avgjøres av reglene om verneting – hovedregelen er der den innklagede bor eller har forretningssted. Sender du til feil forliksråd, kan saken bli forsinket.

1. Finn riktig forliksråd ut fra hvor den innklagede hører hjemme.
2. Finn sekretariatet – som regel namsfogden i det aktuelle politidistriktet.
3. Send klagen dit, eventuelt elektronisk der det tilbys.

Du finner riktig kontaktpunkt for din kommune i vår oversikt over forliksråd i Norge. Mange politidistrikt tilbyr elektronisk innsending – les mer i elektronisk eller papir?

De 12 politidistriktene

Norge er delt inn i 12 politidistrikter, og forliksrådets sekretariat hører til det distriktet kommunen ligger i. Distriktene er:

Sekretariatet og namsmannen

Namsfogden har også en rolle etter at saken er avgjort. Får du en dom eller et rettsforlik i din favør og motparten ikke betaler, kan du be om utlegg hos namsmannen. Slik henger sekretariatsrollen og tvangsfullbyrdelsen sammen, selv om det er to ulike funksjoner. Mer om dette i tvangsfullbyrdelse og namsmannen.

For deg som bruker forliksrådet, er det greit å vite at du forholder deg til sekretariatet i alt det praktiske: det er hit du sender klagen eller tilsvaret, betaler gebyret, og får innkalling og avgjørelse fra. Har du spørsmål om fristen, møtetidspunktet eller hvordan du sender inn, er det altså sekretariatet – ikke lekdommerne – du kontakter. Lekdommerne møter du først i selve behandlingen. Denne klare rollefordelingen gjør det enklere å vite hvor du skal henvende deg på hvert trinn av saken.

Ofte stilte spørsmål

Er det politiet som dømmer i forliksrådet?

Nei. Politiet ved namsfogden er bare sekretariat – det vil si at de tar imot klager, administrerer saken og ordner det formelle. Selve meklingen og avgjørelsen gjøres av forliksrådets tre lekdommere i møtet. Den dømmende makten ligger altså hos lekdommerne, ikke hos politiet, selv om politiet håndterer det praktiske rundt saken.

Hvor sender jeg forliksklagen?

Du sender forliksklagen til sekretariatet for det forliksrådet som skal behandle saken – som regel namsfogden i det aktuelle politidistriktet. Hvilket forliksråd det er, avgjøres av reglene om verneting, vanligvis der den innklagede bor eller har forretningssted. Du finner riktig kontaktpunkt i vår oversikt over forliksråd i Norge.

Hva er forskjellen på namsfogden og namsmannen?

I praksis er det ofte samme kontor. Namsfogden er politiets myndighet som blant annet er sekretariat for forliksrådet. Når denne myndigheten utfører tvangsfullbyrdelse – for eksempel utlegg etter en dom – omtales den som namsmannen. Det er altså to roller som ofte ivaretas av samme instans i politidistriktet.