Ordliste om forliksrådet og forliksklage

Ordlisten forklarer 37 sentrale begreper om forliksrådet, forliksklage og sivil tvisteløsning på en enkel måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring.

A

Anke: Å bringe en avgjørelse inn for en høyere domstol. En dom fra forliksrådet kan ankes til tingretten innen én måned fra dommen er forkynt.

D

Dom: Forliksrådets bindende avgjørelse av saken når partene ikke blir enige. En forliksrådsdom kan ankes til tingretten innen én måned, og blir et tvangsgrunnlag hvis den ikke ankes.

F

Foreldelse: At et krav faller bort fordi det har gått for lang tid uten at det er fulgt opp. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. En forliksklage kan avbryte foreldelsen.
Forkynning: Den formelle, dokumenterbare overleveringen av et dokument, for eksempel en forliksklage eller en dom. Forkynningen avgjør når frister begynner å løpe.
Forlik: En frivillig avtale der partene blir enige om å løse tvisten, for eksempel ved en betalingsavtale. Et forlik inngått i forliksrådet føres i rettsboken som et rettsforlik og er bindende for begge parter.
Forliksklage: Det skriftlige dokumentet som starter en sak i forliksrådet. Den som har et krav (klageren) sender forliksklagen, som blant annet må angi partene, hva som kreves (påstanden) og hva kravet bygger på (grunnlaget).
Forliksrådet: Norges laveste domstol, med ett forliksråd i hver kommune. Forliksrådet megler i tvister og kan i mange saker også avsi dom. Det er bygd opp av tre lekdommere, og reglene står i tvisteloven kapittel 6.
Fraværsdom: En dom som avsies fordi en part ikke har svart eller ikke har møtt. Som regel legges motpartens framstilling til grunn. Kalles også uteblivelsesdom. Kan i visse tilfeller settes til side ved oppfriskning.

G

Grunnlag: De faktiske forholdene kravet bygger på – for eksempel en ubetalt faktura, en avtale eller en skade. Forliksklagen må kort beskrive grunnlaget for kravet.

I

Innklaget: Den parten kravet retter seg mot, altså den som forliksklagen er sendt mot. Kalles også klagemotparten. Tilsvarer den saksøkte i en vanlig rettssak.
Innstilling: At forliksrådet avslutter saken uten å avsi dom, fordi saken er for komplisert eller vilkårene for dom ikke er oppfylt. Klageren kan da bringe saken videre til tingretten.

K

Klager: Den parten som bringer saken inn for forliksrådet ved å sende en forliksklage. Kalles også klageren. Tilsvarer saksøker i en vanlig rettssak.
Konfliktrådet: En statlig meklingstjeneste for konflikter og lovbrudd, der partene møtes med en upartisk mekler. Konfliktrådet er noe helt annet enn forliksrådet og avsier ikke dom. Les mer hos Konfliktrådet.com.

L

Lekdommer: En vanlig borger uten juridisk utdanning som er valgt til å dømme. Forliksrådet består av tre lekdommere valgt av kommunestyret for fire år av gangen.

M

Megling: Forliksrådets forsøk på å hjelpe partene fram til en frivillig løsning de begge kan leve med. Megling er kjernen i forliksrådets oppgave, og kan ende i et forlik.
Motkrav: Et krav den innklagede selv retter mot klageren, for eksempel i tilsvaret. Motkravet kan behandles i samme sak dersom vilkårene er oppfylt.
Møtefullmektig: En person fra forliksrådets faste utvalg som kan møte i forliksrådet på vegne av en part. Møtefullmektigen er en type prosessfullmektig, men gir ikke juridisk rådgivning slik en advokat gjør. Hvert forliksråd skal ha et slikt utvalg.

N

Namsfogd: Politiets namsmyndighet i et politidistrikt. Namsfogden er også sekretariat for forliksrådene i distriktet og tar imot forliksklager.
Namsmannen: Den offentlige myndigheten som tvangsfullbyrder pengekrav, blant annet ved utleggstrekk i lønn og utleggspant. I de fleste politidistrikt er det namsfogden. Se namsmannen.

O

Oppfriskning: En begjæring om å få en fraværsdom satt til side og saken behandlet på nytt. Forutsetter som hovedregel at fraværet hadde en gyldig grunn, og at begjæringen kommer innen fristen.

P

Partsevne: Evnen til å være part i en sak – altså å kunne saksøke og bli saksøkt. Privatpersoner, selskaper og det offentlige har partsevne.
Prosessfullmektig: En person som fører saken på vegne av en part. I forliksrådet er det ikke krav om advokat; etter tvisteloven § 6-7 kan også jurist, inkassobevillingshaver, nær slekt, en ansatt med tilknytning til virksomheten eller en av kommunens møtefullmektiger være prosessfullmektig. En part som ikke har personlig møteplikt, kan møte ved prosessfullmektig.
Påstand: Det konkrete resultatet en part ber forliksrådet komme til, for eksempel at den innklagede dømmes til å betale et bestemt beløp med renter og sakskostnader. Påstanden må stå tydelig i forliksklagen.

R

Rettsforlik: Et forlik inngått under behandlingen i forliksrådet eller i en domstol. Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom og er et tvangsgrunnlag.
Rettsgebyr: Grunnbeløpet som rettslige gebyrer regnes ut fra. Per 2026 er ett rettsgebyr (R) 1 314 kroner. Gebyret for en forliksklage utgjør et fastsatt antall rettsgebyr.
Rettskraft: At en dom er endelig og ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. En forliksrådsdom blir rettskraftig når ankefristen på én måned er ute uten at noen har anket.

S

Sakskostnader: Utgiftene en part har hatt med saken, som rettsgebyr og eventuell juridisk bistand. I forliksrådet er den parten som vinner, som hovedregel berettiget til begrensede sakskostnader fra motparten.
Småkravsprosess: En forenklet og billigere behandlingsform i tingretten for krav under en bestemt beløpsgrense. Et alternativ for mindre saker. Se småkravsprosess.
Stedfortreder: Den som opptrer i en sak på vegne av en part som ikke kan opptre selv – upersonlige rettssubjekter (selskaper, foreninger, bo, offentlige organer) og parter uten prosessdyktighet (f.eks. en mindreårig, der vergen er stedfortreder), jf. tvisteloven § 2-3. For et selskap regnes stedfortrederens (typisk daglig leder eller styremedlem) frammøte som selskapets «personlige» frammøte. Stedfortreder er ikke en allmenn rett for en privatperson til å sende en valgfri fullmektig i sitt sted.

T

Tilsvar: Den innklagedes skriftlige svar på en forliksklage. I tilsvaret kan du erkjenne kravet, bestride det helt eller delvis, eller fremme et motkrav. Å sende tilsvar er viktig for å unngå en fraværsdom.
Tvangsgrunnlag: Et dokument som gir rett til å kreve inn et krav med tvang. En forliksrådsdom, et rettsforlik eller en uteblivelsesdom er alle tvangsgrunnlag som namsmannen kan bygge på.
Tvangskraft: At et tvangsgrunnlag kan settes i verk gjennom tvangsfullbyrdelse. Som hovedregel inntrer tvangskraft to uker etter at oppfyllelsesfristen er utløpt.
Tvistegjenstandens verdi: Den økonomiske verdien saken gjelder. Verdien har betydning for forliksrådets domsmyndighet, retten til advokatsalær og om saken kan gå som småkravsprosess.
Tvisteloven: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (2005). Tvisteloven kapittel 6 regulerer forliksrådet, forliksklagen, behandlingen og avgjørelsene.

U

Uteblivelsesdom: Et annet ord for fraværsdom – en dom som avsies mot en part som uteblir fra saken ved verken å svare eller møte.
Utleggsforretning: Namsmannens forretning der det avgjøres om det skal tas pant eller trekk for å dekke et krav. Forutsetter et tvangsgrunnlag, for eksempel en forliksrådsdom.

V

Verneting: Hvilket forliksråd (geografisk) en sak hører hjemme i. Hovedregelen er at saken reises der den innklagede bor eller har forretningssted. Se verneting.