Forliksrådets myndighet og kompetanse

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Forliksrådet kan alltid forsøke å megle, men det kan bare avsi dom under bestemte vilkår. Beløpsgrensen for dom etter krav fra én part er 200 000 kroner. Her forklarer vi når forliksrådet kan dømme, når det bare kan megle, og hva det ikke har myndighet til.

Mange tror forliksrådet alltid ender med en dom. Slik er det ikke. Domsmyndigheten er betinget, og forstår du grensene, vet du bedre hva du kan forvente – enten du er klager eller innklaget. Reglene står i tvisteloven kapittel 6, særlig § 6-10.

Megling: det forliksrådet alltid kan

Forliksrådets grunnoppgave er å megle. Etter tvisteloven § 6-1 skal det legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. I hver sak forsøker forliksrådet derfor først å hjelpe partene fram til en minnelig løsning.

Blir partene enige, settes løsningen opp i rettsboken som et rettsforlik. Et rettsforlik er bindende og har samme virkning som en dom – det kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen hvis det ikke følges. Mekling krever ingen beløpsgrense og forutsetter bare at partene vil snakke sammen.

Det er verdt å merke seg at forliksrådet ikke kan tvinge noen til å inngå forlik. Mekling bygger på frivillighet: forliksrådet kan foreslå løsninger og forklare hvordan saken kan se ut hvis den går videre, men partene bestemmer selv om de vil godta et forlik. Først hvis meklingen ikke fører fram, blir spørsmålet om forliksrådet kan og skal avsi dom.

Dom: når forliksrådet kan dømme

Forliksrådets myndighet til å avsi dom er regulert i tvisteloven § 6-10. Forliksrådet kan avsi dom i to situasjoner:

1. Begge parter ber om eller samtykker til dom. Da kan forliksrådet dømme uavhengig av beløpets størrelse.
2. Saken gjelder formuesverdier under 200 000 kroner, og minst én part ber om dom. Da kan forliksrådet dømme selv om motparten ikke ønsker det.

I begge tilfellene er det en forutsetning at forliksrådet finner grunnlaget tilstrekkelig til å avsi en forsvarlig dom. Er saken for uklar, bevisene for spinkle eller spørsmålene for kompliserte, kan forliksrådet la være å dømme og i stedet innstille saken.

Beløpsgrensen på 200 000 kroner

Tallet 200 000 kroner går igjen flere steder, og det er lett å blande dem sammen. I tvisteloven § 6-10 er det grensen for når forliksrådet kan dømme på begjæring fra bare én part. Det er den samme grensen som i § 6-2 avgjør når forliksrådsbehandling er obligatorisk: saken må som hovedregel innom forliksrådet når tvistesummen er under 200 000 kroner og ikke begge parter har hatt advokat.

Fraværsdom

Forliksrådets myndighet omfatter også å avsi fraværsdom (uteblivelsesdom). Svarer den innklagede ikke på forliksklagen innen fristen, eller uteblir fra møtet uten gyldig grunn, kan forliksrådet avsi dom på grunnlag av det klageren har lagt fram – forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt og kravet framstår berettiget.

En fraværsdom kan i visse tilfeller settes til side ved oppfriskning dersom fraværet hadde en gyldig grunn. Derfor er det viktig for den innklagede å følge med på svarfristen og møteinnkallingen, og å sende tilsvar i tide.

At forliksrådet kan avsi fraværsdom, betyr ikke at det dømmer automatisk uten å se på saken. Også ved fravær må kravet framstå berettiget ut fra det klageren har lagt fram, og de øvrige vilkårene må være oppfylt. Forliksrådets myndighet er med andre ord alltid betinget av at det finnes et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen.

Hva forliksrådet IKKE kan

Myndigheten har klare grenser. Forliksrådet kan blant annet ikke:

Enkelte sakstyper er helt unntatt fra forliksrådet. Det gjelder blant annet en del familiesaker og enkelte saker mot offentlig myndighet på særskilte felt. Er du usikker på om saken din egner seg, kan du lese om når du kan gå direkte til tingretten og om verneting.

Hva blir resultatet?

Forliksrådets myndighet ender alltid i ett av tre utfall: et forlik, en dom, eller en innstilling. Hva hvert utfall betyr, og hva som skjer videre, har vi samlet i forlik, dom eller innstilling. Både dom og rettsforlik er tvangsgrunnlag – det betyr at de kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen.

Ofte stilte spørsmål

Kan forliksrådet alltid avsi dom?

Nei. Forliksrådet kan dømme når begge parter ber om det, eller når saken gjelder formuesverdier under 200 000 kroner og minst én part ber om dom. I begge tilfeller er det en forutsetning at grunnlaget anses tilstrekkelig. Er saken for uklar eller komplisert, kan forliksrådet la være å dømme og i stedet innstille saken slik at den kan gå videre til tingretten.

Hva er beløpsgrensen for forliksrådets domsmyndighet?

Grensen er 200 000 kroner (per 2026). Den gjelder for dom avsagt på begjæring fra bare én part: saken må da gjelde formuesverdier under dette beløpet. Ber begge parter om dom, gjelder ingen beløpsgrense. Merk at grensen for småkravsprosess i tingretten er en annen, nemlig 250 000 kroner – ikke bland disse to tallene sammen.

Hva skjer hvis forliksrådet ikke kan dømme i saken min?

Hvis meklingen ikke fører fram og forliksrådet ikke kan eller bør avsi dom, blir saken innstilt. Da kan klageren bringe saken videre til tingretten ved å sende stevning. For mindre krav kan tingretten behandle saken etter de forenklede reglene om småkravsprosess. Innstilling er altså ikke et nederlag, men et steg videre i systemet.