Når kan du sende forliksklage?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Du kan sende forliksklage når du har et krav mot noen som ikke gjør opp frivillig. I mange saker er forliksrådsbehandling dessuten obligatorisk før du kan gå videre til tingretten. Her er reglene – og når det haster.

Spørsmålet «når kan jeg sende forliksklage?» har egentlig to sider. Den ene handler om når du har lov til å starte en sak i forliksrådet. Den andre handler om når du må innom forliksrådet før saken eventuelt kan tas videre. I tillegg finnes det situasjoner der det rett og slett haster å sende klagen – særlig når et krav er i ferd med å bli foreldet.

I denne artikkelen går vi rolig gjennom alle tre. Vi forklarer fagord underveis, og vi skriver for både deg som vurderer å sende en forliksklage og deg som lurer på om motparten har rett til å gjøre det mot deg.

Når har du lov til å sende forliksklage?

Hovedregelen er enkel: har du et krav mot noen, og kravet egner seg for forliksrådet, kan du sende en forliksklage. Det gjelder de fleste sivile tvister om penger og formuesverdier – ubetalte fakturaer, tvister etter kjøp og reklamasjon, håndverkertvister, husleie og depositum og private lån.

Du trenger ikke å ha sendt purring eller inkassovarsel først for å ha lov til å klage, men i praksis er det lurt å ha forsøkt å løse saken minnelig. Et siste betalingskrav eller en e-post der du gjør motparten oppmerksom på at du vurderer forliksrådet, kan løse saken uten gebyr. Les mer om hvordan du kan forsøke en minnelig løsning på egen hånd.

Noen sakstyper hører imidlertid ikke under forliksrådet i det hele tatt. Det gjelder blant annet en del familiesaker og enkelte saker mot offentlig myndighet på særskilte felt. Er du i tvil, kan du sjekke forliksrådets myndighet eller om saken din heller hører hjemme et annet sted, som Husleietvistutvalget for en del leieforhold.

Når er forliksrådsbehandling obligatorisk?

For mange saker er forliksrådet ikke bare en mulighet, men et obligatorisk første steg. Etter tvisteloven § 6-2 må saken som hovedregel innom forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten.

Det viktige unntaket – altså når du kan slippe forliksrådet – er når begge disse vilkårene er oppfylt:

• Tvistesummen er minst 200 000 kroner, og
• begge parter har vært bistått av advokat.

Er bare ett av vilkårene oppfylt – for eksempel at kravet er stort, men du selv ikke har advokat – er forliksrådsbehandling fortsatt hovedregelen. Beløpet det refereres til, er tvistegjenstandens verdi, altså hvor mye saken handler om.

I tillegg kan forliksrådsbehandling unnlates i noen andre tilfeller etter § 6-2, blant annet når saken allerede er behandlet i en godkjent utenrettslig klagenemnd, eller når partene er enige om å gå direkte til tingretten. Husk at beløpsgrensen for når forliksrådsbehandling er obligatorisk (200 000 kr) er noe annet enn grensen for småkravsprosess i tingretten (250 000 kr) – det er lett å blande dem sammen.

Når kan du la være?

Selv når forliksrådet er et tilgjengelig spor, er det ikke alltid det beste. Noen ganger finnes det en raskere eller mer spesialisert vei.

Når haster det? Foreldelse som grunn til å handle

Den kanskje viktigste grunnen til ikke å vente, er foreldelse. Et krav kan rett og slett falle bort hvis det går for lang tid uten at du følger det opp. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). For gjeldsbrev og pengelån er fristen lengre – ti år (§ 5).

Her kommer forliksklagen inn med en svært nyttig egenskap: den avbryter foreldelsen (foreldelsesloven §§ 15–17). Sender du forliksklage før fristen løper ut, sikrer du kravet selv om selve behandlingen tar tid. Nærmer kravet ditt seg foreldelse, er det altså god grunn til å handle raskt.

Hva må du ha klart før du sender?

Når du har konkludert med at du både kan og vil sende forliksklage, bør du ha noen ting på plass. Det gjør prosessen smidigere og reduserer risikoen for de vanligste feilene:

1. Identifiser partene. Riktig fullt navn og adresse på den innklagede – for en bedrift bør du bruke registrert navn og organisasjonsnummer.
2. Finn riktig forliksråd. Saken hører som regel hjemme der den innklagede bor – les om verneting.
3. Formuler påstanden. Hva du krever, gjerne et beløp med renter og sakskostnader.
4. Samle grunnlaget og bevisene. Avtale, faktura, kvitteringer, meldinger – se bevis og dokumentasjon.

Når dette er klart, kan du følge oppskriften i slik skriver du en forliksklage eller bruke en ferdig mal.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg sende purring eller inkassovarsel før forliksklagen?

Det er ikke et formelt vilkår for å kunne sende forliksklage, men det er fornuftig å ha forsøkt å få betaling på vanlig måte først. En tydelig purring eller et inkassovarsel gir motparten en siste sjanse til å gjøre opp, og kan spare deg for gebyret. Dessuten viser det forliksrådet at du har forsøkt en minnelig løsning.

Kan jeg sende forliksklage hvis kravet er over 200 000 kroner?

Ja, det kan du. Beløpsgrensen i § 6-2 handler om når forliksrådsbehandling kan unnlates – ikke om en øvre grense for hva forliksrådet kan ta imot. Er kravet over 200 000 kroner, kan du fortsatt velge forliksrådet, men hvis begge parter i tillegg har advokat, kan dere velge å hoppe over og gå rett til tingretten. Vær oppmerksom på at forliksrådets myndighet til å avsi dom er begrenset.

Hvor lenge kan jeg vente med å sende forliksklage?

Det er ingen egen tidsfrist for selve forliksklagen, men du må passe på foreldelsesfristen for kravet. Den alminnelige fristen er tre år, og for gjeldsbrev og lån er den ti år. Blir kravet foreldet, kan du i praksis miste muligheten til å få det tvangsinndrevet. Sender du forliksklage før fristen løper ut, avbryter du foreldelsen.

Kan jeg sende forliksklage selv om motparten bestrider kravet?

Ja. At motparten er uenig, er nettopp grunnen til at forliksrådet finnes. Forliksrådet skal forsøke å megle fram en løsning, og kan i mange saker også avsi dom hvis grunnlaget er tilstrekkelig. Motpartens innvendinger kommer fram i tilsvaret, og begge sider får legge fram sin sak før noe avgjøres.