Hvem kan sende forliksklage?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Både privatpersoner, bedrifter og offentlige instanser kan sende forliksklage til forliksrådet. Det avgjørende er at den som klager har et krav og kan opptre som part i en sak – det jurister kaller partsevne.

De fleste forbinder forliksrådet med vanlige folk og småbedrifter, og det stemmer at ordningen er laget for å være enkel å bruke uten advokat. Men hvem som egentlig kan sende en forliksklage, er litt mer presist enn som så. I denne artikkelen ser vi på hvem som kan opptre som klager, hva som kreves for å være part, hvordan du kan la noen andre klage på dine vegne, og hva som gjelder når flere står bak samme krav.

Privatpersoner

En myndig privatperson kan sende forliksklage selv. Du behøver verken advokat eller spesiell tillatelse – du fyller ut klagen, betaler gebyret og sender den til riktig sekretariat. Forliksrådet er bygget nettopp for at den enkelte skal kunne ivareta sine interesser uten profesjonell hjelp.

For mindreårige eller personer som av andre grunner ikke kan opptre selv i en rettssak, må en verge eller annen rettslig representant stå for klagen. Dette henger sammen med begrepet partsevne, som vi ser nærmere på under.

Den som sender klagen, kalles klageren, mens den kravet rettes mot, kalles den innklagede. De samme reglene om hvem som kan opptre, gjelder for begge sider.

Bedrifter og næringsdrivende

Bedrifter er blant de mest aktive brukerne av forliksrådet, særlig i saker om ubetalte fakturaer. Et registrert selskap – aksjeselskap, ansvarlig selskap eller lignende – er en egen juridisk enhet og kan være part i en sak.

For et selskap er det den som har rett til å representere virksomheten, som opptrer i saken. Det kan være daglig leder, en styreleder eller en ansatt med fullmakt. En enkeltpersonforetaks innehaver klager i eget navn. Når du fører opp en bedrift som part, bør du bruke det registrerte navnet og gjerne organisasjonsnummeret, slik det står i innholdskravene. Det reduserer risikoen for forveksling.

Det offentlige

Også offentlige instanser kan være part i forliksrådet. Stat, kommuner, fylkeskommuner og offentlige virksomheter kan både sende forliksklage og bli innklaget i saker om penge- og formuesverdier.

Det finnes likevel en viktig begrensning: enkelte saker mot offentlig myndighet på særskilte felt hører ikke under forliksrådet. Dette gjelder typisk forvaltningsvedtak og visse spesialområder. For et ordinært pengekrav – for eksempel en kommune som krever betaling for en tjeneste, eller en privatperson som krever tilbakebetaling – kan forliksrådet derimot være riktig spor. Er du usikker, kan du lese mer om forliksrådets myndighet.

Partsevne – hva er det?

Partsevne betyr evnen til å være part i en rettssak, altså til å kunne saksøke og bli saksøkt i eget navn. Uten partsevne kan man ikke føre en sak for forliksrådet.

Som hovedregel har følgende partsevne:

• Fysiske personer (mennesker)
• Selskaper og andre sammenslutninger som er egne rettssubjekter, for eksempel aksjeselskaper
• Stat, kommuner og offentlige organer
• Konkursbo og dødsbo

En uformell gruppe uten egen rettslig stilling – for eksempel «naboene i gata» – har derimot ikke partsevne som gruppe. Da må de enkelte personene eller en organisasjon med partsevne stå som klagere. Reglene om partsevne og om hvem som kan opptre i saken, henger sammen med prosessfullmakt og partsevne.

Klage ved fullmektig

Du trenger ikke å gjøre alt selv. Du kan la en annen person opptre på dine vegne – en prosessfullmektig eller en fullmektig som hjelper deg med det praktiske.

Vanlige eksempler er:

• En advokat som fører saken for deg (ikke nødvendig, men tillatt).
• Et inkassobyrå som forfølger et pengekrav på vegne av kreditor.
• En venn, slektning eller kollega som hjelper deg.
• En av kommunens møtefullmektiger i selve møtet.

Når noen opptrer på dine vegne, bør det som regel foreligge en skriftlig fullmakt. Husk at det fortsatt er du som er part i saken – prosessfullmektigen handler bare for deg. Vil noen møte i forliksrådet i stedet for deg, gjelder egne regler: har du personlig møteplikt, må du som hovedregel møte selv, mens et selskap møter ved sin stedfortreder.

Når flere står bak samme krav

Noen ganger er det flere som sammen har et krav – for eksempel to personer som har lånt bort penger i fellesskap, eller flere arvinger i et dødsbo. Da kan de stå som flere klagere i samme forliksklage, så lenge kravene henger sammen.

Det er viktig at alle klagerne er tydelig angitt med navn og adresse, og at det går klart fram hva hver enkelt krever, eller at de krever beløpet i fellesskap. På samme måte kan en klage rettes mot flere innklagede, for eksempel når flere hefter solidarisk for en gjeld.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sende forliksklage på vegne av et familiemedlem?

Du kan opptre som fullmektig for et familiemedlem dersom du har fullmakt til det. Da bør det foreligge en skriftlig fullmakt som viser at du handler på vedkommendes vegne. Det er fortsatt familiemedlemmet som er part i saken og som kravet tilhører. For mindreårige eller personer uten partsevne må en verge eller rettslig representant stå for klagen.

Kan et inkassobyrå sende forliksklage for meg?

Ja. Inkassobyråer forfølger ofte pengekrav på vegne av kreditor, og kan sende forliksklage som fullmektig. Selve kravet tilhører fortsatt deg som kreditor, men byrået håndterer den praktiske oppfølgingen. Dette er vanlig i saker om ubetalte fakturaer, og er en del av den ordinære inndrivingen av et krav.

Må alle som har et felles krav, stå på forliksklagen?

Når flere personer sammen eier et krav, bør alle stå som klagere for at hele kravet skal kunne behandles og dømmes. Hvis bare én av flere felles kreditorer klager, kan det oppstå spørsmål om vedkommende kan kreve hele beløpet alene. Det enkleste er at alle som har del i kravet, føres opp som klagere med navn og adresse.

Kan en uformell forening klage uten å være registrert?

Det avhenger av om foreningen har partsevne, altså om den er et eget rettssubjekt. En organisert forening med vedtekter og eget styre kan ofte opptre som part, mens en helt løs gruppe uten organisasjon vanligvis ikke kan det. Er foreningen ikke et eget rettssubjekt, må enkeltmedlemmene selv stå som klagere.