Innholdskrav til forliksklagen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

En forliksklage må inneholde fem ting: hvilket forliksråd den rettes til, partene, påstanden, grunnlaget og bevisene. Kravene står i tvisteloven § 6-3, og de er enklere å oppfylle enn de høres ut.

Mange tror at en forliksklage må skrives som et juridisk dokument med innfløkt språk. Det stemmer ikke. Loven stiller noen helt konkrete minstekrav til hva klagen må inneholde, og oppfyller du dem, er klagen i orden. I denne artikkelen går vi gjennom hvert krav i tvisteloven § 6-3, forklarer hva som menes, og samler det hele i en sjekkliste du kan følge punkt for punkt.

En forliksklage kan inngis skriftlig eller muntlig til protokoll hos sekretariatet, men i praksis skriver de fleste den ned. Uansett form må innholdet dekke de fem punktene nedenfor.

1. Hvilket forliksråd klagen rettes til

Klagen må angi hvilket forliksråd den skal behandles av. Det er ikke likegyldig hvilket: saken hører som hovedregel hjemme der den innklagede bor eller har forretningssted. Dette kalles verneting.

Sender du til feil forliksråd, blir saken i beste fall oversendt riktig sted, i verste fall forsinket eller avvist. Sjekk derfor motpartens adresse nøye, og finn riktig forliksråd i oversikten over forliksråd i Norge før du skriver. Det er sekretariatet hos politiet som tar imot klagen.

2. Partene

Klagen må navngi begge parter: deg som klager og den du retter kravet mot, den innklagede. For hver part skal du oppgi fullt navn og adresse.

• Privatpersoner: fullt navn og bostedsadresse.
• Bedrifter: registrert foretaksnavn, forretningsadresse og gjerne organisasjonsnummer.
• Flere parter: alle klagere og alle innklagede skal med, hver for seg.

Riktige partsopplysninger er viktigere enn folk tror. Klagen må kunne forkynnes – altså formelt overleveres – til den innklagede, og det forutsetter korrekt adresse. Feil eller manglende adresse er en klassisk grunn til at saker stopper opp.

3. Påstanden

Påstanden er kjernen i klagen: det er det du ber forliksrådet om å bestemme. I et pengekrav formulerer du som regel påstanden som at den innklagede skal dømmes til å betale et bestemt beløp.

En god påstand er presis og målbar. I stedet for «jeg vil ha pengene mine», skriver du for eksempel:

Tenk på at en eventuell dom skal kunne bygge direkte på påstanden, og senere kunne tvangsfullbyrdes. Da må det være helt klart hva som kreves. En uklar eller åpen påstand er blant de vanligste feilene.

4. Grunnlaget

Grunnlaget er den korte, konsentrerte beskrivelsen av de faktiske forholdene kravet bygger på. Her forteller du hva som har skjedd: hva slags avtale eller forhold det dreier seg om, hva som gikk galt, og hvorfor du mener du har krav på beløpet.

Loven ber om en konsentrert beskrivelse – ikke en roman. Hold deg til det som er relevant for kravet:

1. Hva slags forhold: kjøp, oppdrag, lån, leie, skade.
2. Hva som ble avtalt: beløp, frist, vilkår.
3. Hva som skjedde: manglende betaling, mangel, mislighold.
4. Hva du har gjort: purring, reklamasjon, forsøk på løsning.

Grunnlaget skal gjøre det mulig både for forliksrådet og for den innklagede å forstå saken og forberede et tilsvar.

5. Bevisene

Til slutt skal klagen angi de bevisene du vil føre. Det betyr ikke at du må legge ved alt med det samme, men du skal opplyse hva du vil støtte deg på.

Typiske bevis i forliksrådssaker er:

• Skriftlig avtale eller bestilling
• Faktura og purringer
• Kvitteringer og kontoutskrifter
• E-poster og meldinger
• Bilder, for eksempel av en mangel
• Vitner, hvis noen kan bekrefte forholdet

Det er som regel lurt å legge ved de viktigste dokumentene allerede når du sender klagen. Da slipper forliksrådet og motparten å etterspørre dem. Les mer i bevis og dokumentasjon.

Komplett sjekkliste

Før du sender, gå gjennom denne listen. Er alle punktene haket av, oppfyller klagen kravene i § 6-3:

• Riktig forliksråd er angitt (kontrollert mot verneting)
• Klagers fulle navn og adresse
• Innklagedes fulle navn og adresse (org.nr. for bedrift)
• Klar påstand med beløp, renter og sakskostnader
• Konsentrert beskrivelse av grunnlaget
• Bevisene er nevnt, og viktige dokumenter er vedlagt
• Gebyret er betalt eller klart til å betales
• Klagen er datert og signert

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer hvis forliksklagen mangler noe av innholdet?

Mangler klagen noe vesentlig, vil sekretariatet eller forliksrådet som regel be deg om å rette opp eller utfylle den før saken behandles. Små mangler fører sjelden til at klagen avvises uten videre, men de forsinker saken. Det er derfor lurt å gå gjennom sjekklisten nøye før du sender, slik at alle de fem kravene i § 6-3 er dekket fra start.

Må jeg legge ved alle bevisene med en gang?

Du må angi hvilke bevis du vil føre, men du er ikke pålagt å legge ved absolutt alt allerede ved innsending. I praksis er det likevel en stor fordel å vedlegge de viktigste dokumentene, som avtale og faktura, med det samme. Da forstår både forliksrådet og motparten saken raskere, og du unngår unødvendige runder med etterspørsel.

Hvor detaljert må grunnlaget være?

Loven ber om en konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene, ikke en uttømmende redegjørelse. Du bør få fram hva slags forhold det gjelder, hva som ble avtalt, hva som gikk galt og hvorfor du mener å ha krav på beløpet. Målet er at leseren forstår saken og kan ta stilling til den. For mye detalj kan tvert imot gjøre klagen uoversiktlig.

Kan jeg sende forliksklagen muntlig?

Ja, etter loven kan en forliksklage inngis muntlig til protokoll hos sekretariatet. I praksis velger de aller fleste å skrive den ned, fordi det gir bedre kontroll over påstand og grunnlag, og fordi det er enklere å dokumentere hva som er krevd. Uansett form må innholdet dekke de samme fem kravene i § 6-3.