Saksgangen i forliksrådet – steg for steg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

En sak i forliksrådet følger et fast spor: forliksklage, tilsvar, innkalling, møte og til slutt enten et forlik, en dom eller en innstilling. Her får du hele forløpet forklart rolig og oversiktlig, slik at du vet hva som venter – enten du har sendt klagen eller har fått et krav mot deg.

Mange synes forliksrådet virker uoversiktlig før de har vært gjennom det. I virkeligheten er saksgangen ganske forutsigbar, og den er bevisst lagt opp slik at vanlige folk skal klare seg uten advokat. I denne artikkelen tar vi deg gjennom hvert trinn, fra klagen sendes til saken er ferdig. For hvert steg viser vi videre til en egen artikkel hvis du vil dykke dypere.

Hele saksgangen på ett blikk

Før vi går inn i detaljene, er det nyttig å se hele løpet samlet. De fleste saker følger disse trinnene i rekkefølge:

1. Forliksklage sendes inn. Klageren leverer en forliksklage til riktig forliksråd og betaler gebyret.
2. Sekretariatet behandler klagen. Klagen registreres og forkynnes for den innklagede. Les mer om hva som skjer etter at klagen er sendt.
3. Tilsvarsfrist. Den innklagede får normalt to ukers frist til å sende tilsvar.
4. Innkalling til møte. Partene kalles inn til et meklingsmøte, som bør holdes innen tre måneder. Se innkalling og møtetidspunkt.
5. Behandling i møtet. Forliksrådet mekler først, og kan deretter avsi dom hvis vilkårene er oppfylt. Se selve behandlingen.
6. Avgjørelse. Saken ender med et forlik, en dom eller en innstilling.
7. Eventuell anke. En dom kan bringes inn for tingretten ved stevning innen én måned.

Steg 1: Forliksklagen sendes inn

Alt starter med at klageren – den som mener å ha et krav – sender en forliksklage. Klagen må etter tvisteloven § 6-3 angi hvilket forliksråd den rettes til, navn og adresse på begge parter, hva klageren krever (påstanden), en kort beskrivelse av grunnlaget, og hvilke bevis som vil bli ført.

Klagen sendes til sekretariatet, som i praksis er namsfogden i politidistriktet. Samtidig betaler klageren et gebyr på 1,54 ganger rettsgebyret, som med et rettsgebyr på 1 345 kroner utgjør 2 071 kroner (per 2026). Vil du vite mer om innholdet og kostnaden, se innholdskravene til forliksklagen og gebyr og kostnader.

Steg 2: Sekretariatet behandler og forkynner klagen

Når sekretariatet har mottatt klagen og gebyret, blir den registrert og kontrollert. Deretter blir forliksklagen forkynt for den innklagede – det vil si formelt levert på en måte som kan dokumenteres. Forkynningen er viktig fordi fristene i saken regnes fra det tidspunktet den innklagede mottar dokumentene.

Er klagen mangelfull, kan sekretariatet be klageren rette opp eller utfylle den. Hører ikke saken hjemme i dette forliksrådet – for eksempel fordi vernetinget er et annet sted – kan den bli avvist eller oversendt.

Steg 3: Tilsvarsfristen

Sammen med forliksklagen får den innklagede en frist til å svare. Denne tilsvarsfristen settes av forliksrådet og er normalt to uker (per 2026), jf. tvisteloven § 6-4. I tilsvaret kan den innklagede erkjenne kravet, bestride det helt eller delvis, eller fremme et motkrav.

Steg 4: Innkalling til møte

Etter at tilsvarsfristen er ute, kaller forliksrådet partene inn til et møte. Loven legger opp til at møtet bør holdes innen tre måneder (per 2026), jf. tvisteloven § 6-8. Innkallingen sier når og hvor møtet holdes, og hva som skjer hvis du ikke møter.

Parter som bor i kommunen eller en nabokommune, har som hovedregel personlig møteplikt, men kan møte med en fullmektig med skriftlig fullmakt. Parter som bor lenger unna, kan sende skriftlig innlegg eller møte ved fullmektig. Les mer om innkallingen og om møteplikt og personlig frammøte.

Steg 5: Behandlingen i møtet

Møtet ledes av forliksrådets tre medlemmer, som er lekdommere valgt av kommunestyret. De er ikke jurister, men erfarne folk fra lokalsamfunnet. Forliksrådet skal først forsøke å megle fram en minnelig løsning begge kan leve med (tvisteloven § 6-8).

Blir partene enige, settes løsningen opp som et rettsforlik, som er bindende og kan tvangsfullbyrdes på linje med en dom. Lykkes ikke meklingen, vurderer forliksrådet om det kan avsi dom. Forbered deg godt – les hva som skjer i møtet og om bevis og dokumentasjon.

Steg 6: Forlik, dom eller innstilling

Saken ender på én av tre måter:

Forliksrådet kan altså bare avsi dom på bestemte vilkår. Gjelder kravet 200 000 kroner eller mer og forliksrådet ikke kan dømme, blir saken innstilt hvis meklingen ikke lykkes. Les mer om forlik, dom eller innstilling og om forliksrådets myndighet.

Steg 7: Etter avgjørelsen – rettskraft og eventuell anke

En forliksrådsdom blir rettskraftig når ankefristen på én måned er ute uten at noen har overprøvd den. Den som er uenig i dommen, kan bringe saken inn for tingretten ved stevning innen én måned fra dommen er forkynt (tvisteloven § 6-14). Se anke og overprøving til tingretten og når en forliksrådsdom blir rettskraftig.

Når dommen er rettskraftig, er den et tvangsgrunnlag. Tvangskraft inntrer tidligst to uker etter at oppfyllelsesfristen er utløpt (per 2026). Deretter kan den som har fått medhold, begjære utlegg hos namsmannen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar en sak i forliksrådet?

Det varierer mellom forliksrådene og med hvor mye de har å gjøre. Etter at klagen er sendt, får den innklagede normalt to ukers tilsvarsfrist, og loven legger opp til at møtet bør holdes innen tre måneder. I praksis kan en enkel sak være ferdig på noen måneder, mens travle forliksråd kan bruke lengre tid. Du kan lese mer i artikkelen om saksbehandlingstid.

Hva skjer hvis motparten ikke svarer eller ikke møter?

Svarer ikke den innklagede på forliksklagen, eller møter ikke opp til møtet uten gyldig grunn, kan forliksrådet avsi fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt. Da legges som regel klagerens framstilling til grunn. En fraværsdom kan i visse tilfeller settes til side gjennom oppfriskning dersom fraværet hadde en gyldig grunn.

Må jeg ha advokat for å komme gjennom saksgangen?

Nei. Forliksrådet er bevisst laget for at vanlige folk og småbedrifter skal kunne bruke det uten advokat. Behandlingen er enkel og uformell, og du kan både skrive forliksklage eller tilsvar og møte selv. Du kan likevel velge å la deg bistå, og i kompliserte saker eller når mye står på spill, kan det være lurt å vurdere advokat eller fri rettshjelp.

Kan jeg gå rett til tingretten i stedet for forliksrådet?

I de fleste saker under 200 000 kroner der ikke begge parter har advokat, er forliksrådsbehandling obligatorisk før du eventuelt kan gå til tingretten. Er kravet større, eller har begge sider vært bistått av advokat, kan partene velge å hoppe over forliksrådet. Enkelte sakstyper hører heller ikke under forliksrådet i det hele tatt.