Du kan rette én forliksklage mot flere innklagede når kravene henger sammen – for eksempel når flere hefter for samme gjeld. Det avgjørende er at hver part angis tydelig, og at du forstår hva solidaransvar betyr for kravet ditt.
Noen ganger er det ikke bare én som skylder deg penger. Kanskje to personer lånte penger sammen, kanskje flere kausjonerte for samme lån, eller kanskje du har et krav mot flere som står ansvarlige for samme forhold. Da kan du samle kravet i én forliksklage mot flere innklagede. I denne artikkelen forklarer vi når og hvordan, hva solidaransvar innebærer, og hva virkningen blir.
Kort oppsummert
- Kan jeg klage mot flere?
- Ja, når kravene henger sammen
- Solidaransvar
- Hver skyldner kan kreves for hele beløpet
- Hvordan angi partene?
- Hver innklaget med fullt navn og adresse
- Virkning
- Du kan få dom mot én, flere eller alle
Når kan du klage mot flere?
Du kan rette en forliksklage mot flere personer eller foretak når kravene mot dem har sammenheng – typisk når de springer ut av samme forhold, samme avtale eller samme gjeld. Da er det praktisk å behandle alt i én sak, i stedet for å starte flere separate saker.
Vanlige eksempler:
- To personer som sammen har tatt opp et privat lån hos deg
- Flere som har bestilt og mottatt en tjeneste i fellesskap
- En hovedskyldner og en kausjonist for samme gjeld
- Flere parter som er ansvarlige for samme skade eller mangel
Henger ikke kravene sammen – for eksempel to helt ulike krav mot to forskjellige personer – passer det dårlig å samle dem. Da bør du heller sende separate klager, blant annet fordi vernetinget kan være ulikt for hver av dem.
Hva er solidaransvar?
Solidaransvar – også kalt solidarisk ansvar – betyr at flere skyldnere hver for seg svarer for hele kravet. Du kan altså kreve hele beløpet av én av dem, uten å måtte fordele det. Den som betaler, kan så kreve sin del tilbake fra de andre seg imellom (regress).
Eksempel: To venner låner til sammen 60 000 kroner av deg og er solidarisk ansvarlige. Du kan kreve hele beløpet av den ene, hele av den andre, eller fordele kravet – men du kan selvsagt bare få 60 000 kroner totalt. Får du betalt alt av den ene, kan han kreve halvparten tilbake av den andre.
Om det foreligger solidaransvar, avhenger av forholdet mellom partene. Ved et felles lån vil skyldnerne ofte være solidarisk ansvarlige, men det kan også være avtalt en bestemt fordeling. Er du usikker, beskriv forholdet i grunnlaget og la forliksrådet ta stilling til ansvaret.
Slik angir du partene
Det viktigste ved en klage mot flere er at hver innklaget angis tydelig og fullstendig, akkurat som om de stod alene. Forliksrådet og hver av motpartene må vite nøyaktig hvem som er part.
- Før opp hver innklaget for seg. Fullt navn og adresse på hver enkelt – organisasjonsnummer for bedrifter.
- Nummerér gjerne partene. «Innklaget 1: …», «Innklaget 2: …» gjør klagen oversiktlig.
- Formuler en klar påstand. Vil du holde dem solidarisk ansvarlige, skriv det inn.
- Forklar sammenhengen i grunnlaget. Hvorfor er nettopp disse ansvarlige?
Eksempel på påstand mot flere:
«Innklaget 1 og Innklaget 2 dømmes, én for begge og begge for én, til å betale klageren 60 000 kroner med forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer, samt sakens kostnader.»
Formuleringen «én for begge og begge for én» er en vanlig måte å uttrykke solidaransvar på. Er du usikker på ordlyden, kan du beskrive at du krever dem solidarisk ansvarlige – forliksrådet forstår meningen.
Verneting når det er flere innklagede
Når flere bor på ulike steder, kan spørsmålet om verneting bli mer sammensatt. Hovedregelen om at saken hører hjemme der den innklagede bor, gir ikke uten videre svar når det er flere bosteder.
I praksis kan en sak mot flere ofte anlegges der én av dem har verneting, når kravene henger nært sammen. Er du i tvil, beskriv situasjonen for sekretariatet, som kan veilede deg om hvor klagen bør sendes. Dette er et punkt der det er lett å gjøre en av de vanlige feilene.
Hva blir virkningen?
Når klagen rettes mot flere, behandles saken samlet. Hver innklaget får anledning til å gi tilsvar og til å møte. Utfallet kan bli forskjellig for hver av dem:
- Forliksrådet kan avsi dom mot én, flere eller alle, avhengig av grunnlaget
- En av dem kan erkjenne kravet mens en annen bestrider det
- Partene kan inngå forlik som omfatter alle eller bare noen
- Møter eller svarer en av dem ikke, kan det avsies fraværsdom mot vedkommende
Får du dom for solidaransvar, har du et tvangsgrunnlag mot hver av dem, og kan velge hvem du vil kreve betaling av – men aldri mer enn det samlede kravet. Vil en av de innklagede rette et krav tilbake mot deg, gjelder reglene om motkrav.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg kreve hele beløpet av bare én av flere skyldnere?
Ja, dersom de er solidarisk ansvarlige. Solidaransvar betyr at hver skyldner svarer for hele kravet, så du kan kreve hele beløpet av én av dem. Den som betaler, kan deretter kreve sin del tilbake fra de andre seg imellom. Du kan selvsagt aldri få mer enn det samlede kravet utbetalt totalt, uansett hvor mange du retter kravet mot.
Må alle de innklagede bo på samme sted?
Nei. De innklagede kan bo forskjellige steder. Når kravene henger nært sammen, kan saken ofte anlegges der én av dem har verneting. Spørsmålet om verneting kan likevel bli mer sammensatt med flere bosteder, så beskriv gjerne situasjonen for sekretariatet hos politiet, som kan veilede deg om hvilket forliksråd klagen bør sendes til.
Hva skjer hvis bare én av de innklagede svarer?
Saken behandles samlet, men utfallet kan bli ulikt for hver part. Svarer eller møter ikke en av de innklagede, kan forliksrådet avsi fraværsdom mot vedkommende dersom vilkårene er oppfylt, mens den som svarer får saken sin behandlet på vanlig måte. Du kan altså ende opp med dom mot én og videre behandling eller forlik med en annen.
Bør jeg sende én klage mot alle, eller flere separate klager?
Når kravene springer ut av samme forhold og partene henger sammen, er det som regel både enklere og rimeligere å samle alt i én klage. Henger kravene derimot ikke sammen, eller gjelder de helt ulike forhold, er separate klager ofte ryddigere. Vurder også verneting, siden ulike bosteder kan gjøre det mer praktisk å dele opp.
Kilder og videre lesing
- Tvisteloven kapittel 6 om forliksrådet og kapittel 15 om parter – Lovdata
- Om solidaransvar og felles krav – Domstol.no
- Forliksråd og sekretariat – Politiet
Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.