Motkrav i forliksrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Et motkrav er et krav den innklagede har tilbake mot klageren. Det kan fremmes i tilsvaret og behandles ofte sammen med hovedkravet i forliksrådet – men noen vilkår må være oppfylt.

En tvist er ikke alltid en enveiskjørt sak. Den som får en forliksklage mot seg, mener kanskje at det egentlig er klageren som skylder ham penger. Da snakker vi om et motkrav. I denne artikkelen forklarer vi hva et motkrav er, når og hvordan det fremmes, hvordan det behandles, og hva som skjer hvis kravene utligner hverandre. Vi skriver for begge sider – både deg som har et motkrav, og deg som er klager og får et motkrav mot deg.

Hva er et motkrav?

Et motkrav er et selvstendig krav som den innklagede retter tilbake mot klageren. I stedet for bare å bestride klagerens krav, sier den innklagede: «Ikke bare skylder jeg ikke deg penger – du skylder faktisk meg.»

Motkravet skiller seg fra en ren innsigelse. En innsigelse går ut på at klagerens krav er feil eller for høyt. Et motkrav er et eget pengekrav som den innklagede ønsker dom for, eller som skal trekkes fra hovedkravet.

Når kan den innklagede fremme motkrav?

Den innklagede kan fremme motkrav i forbindelse med saken, som regel i tilsvaret. Tilsvaret er det skriftlige svaret på forliksklagen, og her kan man både bestride hele eller deler av kravet, og fremme et motkrav. Les mer i fremme motkrav i tilsvaret.

For at motkravet skal kunne behandles sammen med hovedkravet i forliksrådet, bør noen forutsetninger være på plass:

• Motkravet må være et krav som i seg selv kan behandles i forliksrådet
• Det bør ha sammenheng med hovedkravet, eller egne seg for samlet behandling
• Det må angis tydelig – hva kreves, og på hvilket grunnlag
• Bevisene for motkravet bør oppgis, på samme måte som for et hovedkrav

I praksis fungerer et motkrav nesten som en egen forliksklage «den andre veien». Den innklagede bør derfor formulere en klar påstand og et grunnlag, slik kravene til en forliksklage beskriver.

Hvordan behandles motkravet?

Når et motkrav er fremmet, vil forliksrådet som regel behandle det sammen med hovedkravet i samme møte. Det er praktisk: begge krav springer ofte ut av samme forhold, og det er ressurssparende å se dem under ett.

Forliksrådet forsøker først å megle. Når det er krav begge veier, finnes det ofte rom for en løsning der partene møtes på midten – for eksempel at den ene betaler differansen mellom kravene. Lykkes ikke megling, kan forliksrådet i mange saker avsi dom, forutsatt at grunnlaget er tilstrekkelig for begge krav.

Hva skjer hvis kravene utligner hverandre?

Når det foreligger krav begge veier, kan de helt eller delvis utligne hverandre – det kalles motregning. Resultatet kan bli at bare differansen står igjen.

At den innklagede kan ende opp med et krav mot klageren, er nettopp poenget med motkrav. Forliksrådet tar stilling til begge krav og kan gi dom for nettoresultatet, avhengig av hva som blir bevist.

Når hører motkravet ikke hjemme her?

Ikke alle motkrav kan behandles i forliksrådet. Er motkravet av en type som ikke hører under forliksrådet, eller som er for stort eller komplekst, kan det måtte forfølges på annen måte – for eksempel ved egen sak i tingretten. Forliksrådet kan også velge å innstille saken hvis den ikke egner seg for behandling der.

Er motkravet stort, kan det dessuten påvirke om forliksrådet kan avsi dom. Husk at forliksrådets domsmyndighet er begrenset, og at forliksrådets myndighet setter rammer for hva som kan avgjøres. Er du i tvil, kan du vurdere om saken heller bør til småkravsprosess eller tingretten.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg fremme motkrav selv om jeg er innklaget?

Ja. Som innklaget kan du både bestride klagerens krav og samtidig fremme et eget motkrav, som regel i tilsvaret. Motkravet bør formuleres som et selvstendig krav med klar påstand, grunnlag og bevis, omtrent som en forliksklage den andre veien. For at det skal behandles sammen med hovedkravet, bør det egne seg for samlet behandling og høre under forliksrådet.

Må motkravet ha sammenheng med hovedkravet?

Det er en fordel om motkravet henger sammen med hovedkravet, fordi det da er naturlig å behandle dem under ett. Det er ikke alltid et absolutt krav, men sammenhengende krav egner seg best for samlet behandling. Henger kravene ikke sammen, kan forliksrådet vurdere om motkravet bør behandles separat eller forfølges på annen måte, for eksempel i en egen sak.

Hva skjer hvis motkravet er større enn hovedkravet?

Da kan den innklagede ende opp som den som har et krav igjen etter at kravene er sett opp mot hverandre. Forliksrådet tar stilling til begge krav, og kan i prinsippet gi dom for differansen i den innklagedes favør, avhengig av hva som blir bevist. Et stort motkrav kan likevel påvirke om saken egner seg for forliksrådet, blant annet på grunn av grensene for domsmyndighet.

Koster det noe ekstra å fremme motkrav?

Å sende tilsvar er i utgangspunktet gratis for den innklagede. Spørsmålet om gebyr for et motkrav kan likevel avhenge av hvordan motkravet fremmes og behandles. Er du usikker på om det påløper gebyr i din situasjon, bør du spørre sekretariatet hos politiet. Husk at den som vinner fram med et krav, ofte kan kreve sakskostnader dekket av motparten.