Småkravsprosess i tingretten

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Småkravsprosess er en forenklet og rimeligere måte å få en sak behandlet i tingretten på, for krav under 250 000 kroner. Den er ikke det samme som forliksrådet, men et eget spor i tingretten – og det er lett å blande de to sammen.

Når en sak ikke løser seg i forliksrådet, kan den bringes videre til tingretten. Men tingretten har ikke bare ett spor. For mindre krav finnes småkravsprosess, en lettere prosessform som er ment å være billigere og raskere enn en full rettssak. Her forklarer vi hva småkravsprosess er, hvilken beløpsgrense som gjelder, og hvordan den skiller seg fra forliksrådet.

Hva er småkravsprosess?

Småkravsprosess er en egen, forenklet prosessform i tingretten, regulert i tvisteloven kapittel 10. Den brukes for tvister med en lav verdi og er laget for at slike saker ikke skal koste mer enn de er verdt. Behandlingen er enklere enn en ordinær rettssak (allmennprosess): det er strammere rammer for hvor mye tid og ressurser som brukes, og kostnadene som kan kreves erstattet er begrenset.

Saken behandles av en fagdommer i tingretten, altså en jurist – til forskjell fra forliksrådet, der tre lekdommere avgjør. Resultatet er en ordinær dom fra tingretten. Småkravsprosess er altså «ekte» domstolsbehandling, bare i en lettere innpakning.

Beløpsgrensen: under 250 000 kroner

Småkravsprosess gjelder som hovedregel for krav med en verdi under 250 000 kroner (per 2026). Er kravet høyere, behandles saken normalt etter de ordinære reglene (allmennprosess), med mindre partene avtaler noe annet. Verdien av kravet kalles tvistegjenstandens verdi.

Småkravsprosess kontra forliksrådet

Det er lett å tro at småkravsprosess og forliksrådet er det samme, fordi begge handler om mindre saker og forenklet behandling. Men de hører til hver sin instans og fungerer ulikt.

For mange tvister er rekkefølgen slik: først forliksrådet, og hvis saken ikke løser seg der, videre til tingretten – ofte i form av småkravsprosess hvis kravet er lavt nok. Forholdet mellom de to instansene er nærmere forklart i forliksrådet eller tingretten.

Hvordan starter du en småkravssak?

En sak i tingretten starter med en stevning – ikke en forliksklage. I stevningen beskriver du partene, kravet (påstanden), grunnlaget og bevisene, på samme måte som du ville gjort overfor forliksrådet, men til tingretten. Husk at de fleste saker først må ha vært innom forliksrådet, eller falle inn under et av unntakene fra forliksrådsbehandling, før du kan reise sak i tingretten.

Hva er forskjellen på allmennprosess og småkravsprosess?

I tingretten finnes to hovedspor. Allmennprosess er den ordinære, fullstendige behandlingen, med større rom for skriftlige innlegg, vitner og en mer omfattende hovedforhandling. Småkravsprosess er den lette varianten: behandlingen er kortere, mer konsentrert og legger opp til at saken kan løses uten store kostnader. Hvilket spor saken havner i, avgjøres i utgangspunktet av verdien – under 250 000 kroner gir som hovedregel småkravsprosess.

Selv om småkravsprosess er forenklet, er det fortsatt en reell domstolsbehandling med en fagdommer og en bindende dom. Du skal legge fram saken din, og motparten får svare. Forskjellen fra forliksrådet er at her er det en jurist som dømmer, og at saken har vært gjennom et ekstra ledd hvis den først har vært i forliksrådet. Resultatet kan tvangsinndrives på samme måte som andre dommer, gjennom namsmannen dersom motparten ikke betaler frivillig.

Trenger du advokat?

Nei, du har ikke plikt til å bruke advokat i en småkravssak. Prosessformen er nettopp ment å gjøre det mulig å føre mindre saker uten store kostnader. Du kan likevel velge å la deg bistå, og i kompliserte saker kan det være fornuftig. Står mye på spill, bør du vurdere om du har rett til fri rettshjelp eller har rettshjelpsforsikring som kan dekke deler av utgiftene.

Ofte stilte spørsmål

Er småkravsprosess det samme som forliksrådet?

Nei. Småkravsprosess er en forenklet behandling i tingretten etter tvisteloven kapittel 10, mens forliksrådet er en egen, lavere domstol etter kapittel 6. I småkravsprosess dømmer en fagdommer, i forliksrådet tre lekdommere. For mange saker er forliksrådet det første trinnet, og småkravsprosess i tingretten et mulig neste trinn hvis saken ikke løser seg.

Hvilken beløpsgrense gjelder for småkravsprosess?

Småkravsprosess gjelder som hovedregel for krav med en verdi under 250 000 kroner (per 2026). Er kravet høyere, behandles saken normalt etter de ordinære reglene for allmennprosess. Merk at denne grensen på 250 000 kroner er forskjellig fra forliksrådets grense på 200 000 kroner for å kunne avsi dom etter krav fra én part.

Må jeg innom forliksrådet før jeg kan bruke småkravsprosess?

Som hovedregel ja. De fleste mindre tvister må først behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten, uansett om saken der følger småkravsprosess eller ordinær prosess. Det finnes likevel unntak, blant annet for saker som er ferdig behandlet i en godkjent klagenemnd. Sjekk om saken din faller inn under noen av disse unntakene.

Trenger jeg advokat i småkravsprosess?

Nei, det er ikke noe krav. Småkravsprosess er laget for å gjøre det mulig å føre mindre saker rimelig og uten advokat. Du kan likevel velge å la deg bistå, og hvor mye motparten kan kreve i sakskostnader er begrenset. Vurder fri rettshjelp eller rettshjelpsforsikring hvis saken er viktig og du ønsker juridisk bistand.