Lov og rett

Hvem betaler saksomkostningene?

Reglene for sakskostnader i forliksrådet.

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Som hovedregel kan den parten som vinner fram i forliksrådet, kreve visse kostnader dekket av den andre. Men dekningen er begrenset – du får ikke automatisk alt. Her forklarer vi reglene i tvisteloven § 6-13, hva som kan kreves, og når man kan slippe å betale.

Spørsmålet om hvem som betaler regningen, opptar de fleste som vurderer en sak i forliksrådet. Den gode nyheten er at kostnadene her er nøkterne sammenlignet med tingretten, og at reglene er laget for et system uten advokat. I denne artikkelen går vi gjennom hva sakskostnader er, hva som kan dekkes etter loven, og hvordan dette slår ut for både klager og innklaget.

Kort oppsummert

Hovedregel
Den som vinner, kan få dekket sine sakskostnader av motparten
Hjemmel
Tvisteloven § 6-13
Hva kan dekkes?
Gebyret, nødvendige reiseutgifter og rettshjelp inntil 4 × R
Tak for rettshjelp
Inntil 4 × rettsgebyret = 5 380 kr (per 2026)
Rettsgebyret (R)
1 345 kr (per 2026)
Kan man slippe?
Ja – i visse tilfeller kan kostnader falle bort eller settes ned

Hva er saksomkostninger?

Saksomkostninger – ofte kalt sakskostnader – er de utgiftene en part har hatt for å føre saken sin. I forliksrådet er de typiske postene rettsgebyret som betales for behandlingen, reiseutgifter til møtet, og eventuell utgift til juridisk bistand. Hovedspørsmålet er om disse kan kreves dekket av motparten, eller om hver part må bære sine egne.

Utgangspunktet i tvisteloven er at den parten som vinner saken, som hovedregel kan kreve sine nødvendige sakskostnader erstattet av den tapende. Men i forliksrådet er det lagt på en viktig begrensning gjennom § 6-13, nettopp fordi systemet skal være rimelig og tilgjengelig uten advokat.

Tvisteloven § 6-13 – hva kan kreves?

Bestemmelsen setter rammer for hvilke kostnader en part kan få dekket i forliksrådet. I korthet kan den som vinner fram, kreve dekket:

PostHva det dekkerBeløp (per 2026)
GebyretBehandlingsgebyret som er betalt for saken1,54 × R = 2 071 kr
ReiseutgifterNødvendige utgifter til å møte personligFaktiske, nødvendige
RettshjelpUtgifter til juridisk bistandInntil 4 × R = 5 380 kr

Taket på 4 × rettsgebyret for rettshjelp er sentralt. Med et rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026 utgjør det maksimalt 5 380 kroner for juridisk bistand. Det er altså en øvre grense: selv om en part har brukt betydelig mer på advokat, kan vedkommende normalt ikke få dekket mer enn dette gjennom forliksrådet. Det gjør risikoen oversiktlig for begge sider.

Hvorfor en grense? Forliksrådet er bygd for å brukes uten advokat. Taket på dekning av rettshjelp gjør at en part ikke skal kunne presse motparten med trusler om store advokatregninger. Det beskytter den som fører saken selv. Mer om dette i når motparten har advokat.

Eget arbeid og tidsbruk dekkes ikke

En vanlig misforståelse er at man kan kreve betalt for tiden og arbeidet man selv legger ned i saken. Det kan man ikke. Fører du saken selv, regnes egen tidsbruk og eget arbeid med saksforberedelsen ikke som en dekningsberettiget sakskostnad. Forliksrådet kan tilkjenne gebyret, nødvendige reiseutgifter og rettshjelp inntil 4 × rettsgebyret – men ikke kompensasjon for timene du har brukt på å skrive forliksklage eller tilsvar, samle dokumentasjon eller møte. Det gjelder selv om du vinner saken.

Dette er et bevisst trekk ved ordningen: forliksrådet skal være rimelig og enkelt, og kostnadsbildet skal være forutsigbart for begge parter. Ønsker du å få dekket noe av innsatsen, må du eventuelt bruke en prosessfullmektig – men da gjelder fortsatt taket på 5 380 kroner (per 2026).

Hvem regnes som vinner?

Det å «vinne» er ikke alltid svart-hvitt. Får klageren fullt medhold i kravet, er det klart. Men hva om kravet bare delvis tas til følge, eller partene møtes på midten i et forlik? Da må forliksrådet vurdere utfallet samlet. Ved et forlik avtaler partene ofte selv hvordan kostnadene skal fordeles som en del av forliket.

Som klager bør du ta med en påstand om sakskostnader i forliksklagen, ellers er det ikke sikkert det blir vurdert. Som innklaget kan du på samme måte kreve dine kostnader dekket dersom kravet mot deg ikke fører fram. Les mer i rettsgebyr og sakskostnader.

Når kan man slippe å betale?

Selv om hovedregelen er at taperen betaler vinnerens kostnader, finnes det rom for unntak. Forliksrådet kan etter omstendighetene la kostnadene falle bort eller settes ned. Typiske situasjoner der dette kan være aktuelt:

Dette betyr at det å tape ikke alltid medfører full kostnadsregning. Samtidig bør du aldri ta lett på risikoen: les hva koster det å tape en sak før du går videre, og vurder om saken er verdt det i lønner det seg å ta saken videre.

Gebyret kan kreves tilbake

En praktisk og viktig detalj: gebyret du betaler når du sender forliksklage – 2 071 kroner i 2026 – er en av postene som kan kreves dekket av motparten dersom du vinner. Det betyr at gebyret ikke nødvendigvis blir en endelig kostnad for klageren, men kan veltes over på den tapende parten som en del av sakskostnadene.

Husk at retten til å få dekket kostnader forutsetter at du faktisk krever det og at du vinner fram. Ingenting av dette skjer automatisk, og ingen kan love deg et bestemt utfall. Ta derfor alltid med en påstand om sakskostnader, og vær realistisk i vurderingen av saken.

Et ord om beløpsgrensene

Vær oppmerksom på at både gebyret og taket for rettshjelp er knyttet til rettsgebyret (R), som justeres – som regel hvert år 1. januar. Tallene 1 345 kroner (R), 2 071 kroner (gebyr) og 5 380 kroner (4 × R) gjelder for 2026. Sjekk gjeldende rettsgebyr før du regner, slik at du bruker riktige satser i kravet ditt.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg dekket alle kostnadene mine hvis jeg vinner?

Ikke nødvendigvis alt. Etter tvisteloven § 6-13 kan den som vinner kreve dekket gebyret, nødvendige reiseutgifter og rettshjelp inntil 4 × rettsgebyret, som utgjør 5 380 kroner i 2026. Har du brukt mer på advokat enn dette taket, får du normalt ikke dekket det overskytende gjennom forliksrådet. Dekningen forutsetter at du krever den og faktisk vinner fram.

Må jeg betale motpartens advokat hvis jeg taper?

Hvis motparten vinner og har hatt utgifter til rettshjelp, kan du måtte dekke disse, men bare opptil taket på 4 × rettsgebyret, altså 5 380 kroner i 2026, i tillegg til gebyr og nødvendige reiseutgifter. Du risikerer altså ikke en ubegrenset advokatregning i forliksrådet. I noen tilfeller kan forliksrådet også la kostnadene falle bort eller settes ned.

Kan jeg slippe å betale sakskostnader selv om jeg taper?

Det kan skje. Forliksrådet kan etter omstendighetene la kostnadene falle bort eller settes ned, for eksempel når utfallet var tvilsomt, begge parter fikk delvis medhold, eller den tapende hadde god grunn til å tro at han hadde rett. Ved forlik avtaler partene ofte selv hvordan kostnadene skal fordeles. Det er likevel ingen garanti, så vurder risikoen nøye.

Kan jeg få tilbake gebyret jeg betalte for forliksklagen?

Ja, det er mulig. Gebyret på 2 071 kroner i 2026 er en av postene som kan kreves dekket av motparten dersom du vinner saken. Husk å ta med en påstand om sakskostnader i forliksklagen, ellers blir det ikke nødvendigvis vurdert. Vinner du fram, kan forliksrådet pålegge den tapende parten å dekke gebyret ditt.

Kan jeg kreve betalt for egen tid og eget arbeid med saken?

Nei. Egen tidsbruk og eget arbeid med å forberede saken – skrive forliksklage eller tilsvar, samle bevis og møte – regnes ikke som en sakskostnad du kan kreve dekket, heller ikke om du vinner. Du kan kreve gebyret, nødvendige reiseutgifter og rettshjelp inntil 4 × rettsgebyret (5 380 kroner i 2026), men ikke kompensasjon for egen innsats med saksforberedelsen.

Kilder og videre lesing

Sist oppdatert juni 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Beløpene følger rettsgebyret, som justeres jevnlig – kontroller gjeldende sats.