Forsinkelsesrente på pengekrav

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Forsinkelsesrente er den ekstra renten du kan kreve – eller må betale – når et pengekrav ikke gjøres opp innen fristen. Satsen fastsettes av departementet to ganger i året, så her forklarer vi mekanismen og ber deg sjekke gjeldende sats hos en offentlig kilde før du regner.

De fleste tvister i forliksrådet handler om penger som ikke er betalt i tide. Da dukker forsinkelsesrente nesten alltid opp som en del av kravet. Enten du har et krav du vil sende forliksklage om, eller du har fått et krav mot deg, er det nyttig å forstå hva forsinkelsesrente er, hvor den står hjemlet, og hvordan den spiller sammen med behandlingen i forliksrådet.

Hva er forsinkelsesrente?

Forsinkelsesrente er en lovbestemt rente som løper når et pengekrav ikke betales innen forfall. Tanken bak er enkel: den som venter på pengene sine, taper på forsinkelsen, mens den som holder igjen betalingen, får en utsettelse. Forsinkelsesrenten kompenserer for dette og gir samtidig et insentiv til å betale i tide.

Forsinkelsesrente er noe annet enn vanlig avtalt rente på et lån. Den påløper på grunn av forsinkelsen, og kommer i tillegg til selve hovedkravet. Den er heller ikke det samme som gebyrer eller inkassosalær, som dekker andre kostnader. Du kan lese mer om hvordan disse postene settes sammen under renter og omkostninger i kravet.

Hvor står forsinkelsesrenten hjemlet?

Reglene står i forsinkelsesrenteloven – loven om renter ved forsinket betaling. Den gjelder for de fleste pengekrav på formuerettens område, altså vanlige krav om betaling for varer, tjenester, lån og lignende. Loven fastslår at kreditor kan kreve forsinkelsesrente når betaling ikke skjer i tide, og den styrer fra hvilket tidspunkt renten begynner å løpe.

Fordi den følger direkte av loven, trenger du ikke ha avtalt forsinkelsesrente på forhånd for å kunne kreve den. At en faktura ikke betales innen fristen, er i utgangspunktet nok. Vil du være helt sikker på vilkårene i din konkrete sak, bør du lese lovteksten hos Lovdata, eller søke veiledning.

Hvordan fastsettes satsen?

Dette er det viktigste å forstå: forsinkelsesrentesatsen er ikke fast. Den fastsettes av departementet to ganger i året – med virkning fra 1. januar og fra 1. juli – og knyttes til det generelle rentenivået. Det betyr at satsen endrer seg over tid, og at den kan være ulik fra det ene halvåret til det neste.

Når du skal beregne renten, bruker du den satsen som gjaldt i de aktuelle periodene kravet har stått ubetalt. Står kravet over et halvårsskifte, kan du måtte bruke to ulike satser for de to periodene. Dette er en vanlig kilde til feil, så regn nøye – eller be om hjelp hvis beløpet er stort.

Fra når løper renten?

Startpunktet avhenger av om det er avtalt en forfallsdag:

• Er det avtalt en bestemt forfallsdag (for eksempel en betalingsfrist på fakturaen), løper forsinkelsesrente som regel fra denne dagen.
• Er det ikke avtalt forfallsdag, løper renten som hovedregel fra et bestemt antall dager etter at kreditor har sendt et påkrav om betaling.

Detaljene styres av forsinkelsesrenteloven, og det kan finnes særregler for enkelte krav. Er du i tvil om fra hvilken dag renten skal regnes i din sak, beskriv forholdet og sjekk lovteksten eller spør sekretariatet. Det er bedre å være presis enn å gjette.

Forsinkelsesrente og kravet i forliksrådet

Når du sender en forliksklage, tar du normalt med forsinkelsesrenten som en del av påstanden din. En vanlig måte å formulere det på er at du krever hovedstolen «med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer». Da slipper du å låse beløpet til en bestemt dato, og renten regnes helt fram til oppgjøret.

Forliksrådet kan ta stilling til rentekravet på linje med hovedkravet når det avsier dom eller det inngås forlik. Husk at forliksrådet bare kan dømme på visse vilkår – blant annet for formuesverdier under 200 000 kroner når én part ber om det (per 2026). Mer om dette i forliksrådets myndighet.

Et forhold om foreldelse

Selv om du har et rentekrav, må selve hovedkravet fortsatt være i behold. Krav foreldes etter en viss tid – den alminnelige fristen er tre år (per 2026) – og en forliksklage er ett av tiltakene som kan avbryte foreldelsen. Venter du for lenge med å følge opp et ubetalt krav, risikerer du at både hovedkravet og renten faller bort. Du kan lese mer om begrepet i ordlisten under foreldelse.

Ofte stilte spørsmål

Hvor høy er forsinkelsesrenten?

Satsen er ikke fast. Den fastsettes av departementet to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli, og følger det generelle rentenivået. Derfor oppgir vi ikke et eksakt tall her – det ville fort blitt utdatert. Sjekk alltid den gjeldende satsen hos en offentlig kilde, som Regjeringen.no eller Lovdata, før du beregner rentebeløpet i kravet ditt.

Kan jeg kreve forsinkelsesrente uten at det er avtalt?

Ja, i utgangspunktet. Forsinkelsesrente følger direkte av forsinkelsesrenteloven og gjelder for de fleste vanlige pengekrav. Du trenger derfor ikke ha avtalt renten på forhånd; at betaling uteblir etter forfall er som hovedregel nok. Vilkårene og startpunktet for renten styres av loven, så sjekk lovteksten hos Lovdata dersom du er usikker i din sak.

Hvordan tar jeg med forsinkelsesrente i forliksklagen?

Du fører den inn som en del av påstanden, gjerne formulert som hovedstolen med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer. Da knyttes kravet til den til enhver tid gjeldende satsen, og du slipper å oppgi en fast prosent som senere kan bli feil. Forliksrådet kan da ta stilling til rentekravet sammen med hovedkravet.

Er forsinkelsesrente det samme som inkassosalær?

Nei. Forsinkelsesrente er en rente som kompenserer for at betalingen kommer for sent, og følger forsinkelsesrenteloven. Inkassosalær og gebyrer er noe annet og dekker kostnader ved å inndrive kravet. Begge deler kan inngå i et samlet krav, men de regnes etter ulike regler. Les mer om de ulike postene under renter og omkostninger i kravet.