Mal og eksempel på tilsvar

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Her er en komplett mal du kan bruke som utgangspunkt når du skal skrive tilsvar til en forliksklage. Vi går gjennom et fiktivt eksempel felt for felt, slik at du ser nøyaktig hva hver del skal inneholde. Du trenger verken jus-utdanning eller et bestemt skjema.

Et tilsvar er svaret ditt til forliksrådet når noen har sendt en forliksklage mot deg. Mange synes det er lettere å komme i gang når de har en konkret mal foran seg. Bruk eksempelet under som en ramme – kopier strukturen, bytt ut den fiktive teksten med din egen sak, og du har et ryddig tilsvar. Vil du ha selve oppskriften steg for steg, finner du den i slik skriver du tilsvar.

Selve malen – slik kan et tilsvar se ut

Tenk på tilsvaret som et ryddig brev med noen faste deler. Her er hele malen samlet, ferdig utfylt med et fiktivt eksempel:

Det er hele malen. Under forklarer vi hvert felt, slik at du forstår hvorfor det står der og hvordan du tilpasser det.

Felt for felt: hva betyr hver del?

La oss ta delene i tur og orden. Du finner igjen de samme elementene i nesten alle tilsvar.

Mottaker og saksnummer

Øverst skriver du hvilket forliksråd saken hører til, og saksnummeret fra brevet du fikk. Saksnummeret er viktig: uten det kan sekretariatet få problemer med å plassere svaret ditt riktig. Du finner både forliksrådets navn og saksnummeret i brevet der forliksklagen ble forkynt for deg.

Partene

Deretter oppgir du hvem som er hvem. Du er den innklagede (skriv navn og adresse), og motparten er klageren. Er klageren et firma, kan du gjerne ta med organisasjonsnummeret. Dette gjør det lett for forliksrådet å se at brevet hører til riktig sak.

Henvisning til klagen og fristen

En enkel setning om at du viser til forliksklagen, gjerne med forkynningsdato og svarfrist, viser at du er innenfor fristen og har forstått hva du svarer på. Rekker du ikke fristen, bør du heller be om utsettelse i god tid før den går ut.

Standpunktet ditt

Dette er kjernen. Si tydelig om du erkjenner kravet, bestrider det, eller gjør litt av begge deler. I eksempelet erkjenner Kari en del og bestrider resten – det er helt lov. Er du i tvil om hva du bør velge, kan artikkelen om å godta eller bestride kravet hjelpe deg å tenke gjennom det.

Begrunnelsen

Her forklarer du kort og konkret hvorfor du mener det du gjør. Hold deg til fakta og datoer, og unngå følelser og personangrep. Det holder med noen setninger så lenge poenget kommer tydelig fram.

Bevisene

List opp dokumentene du viser til – kvittering, kontoutskrift, kontrakt, e-post, SMS eller bilder. Legg ved kopier. Du kan lese mer om hva som regnes som god dokumentasjon, og ta de samme bevisene med til møtet.

Påstanden

Til slutt sier du hva du ønsker at forliksrådet skal gjøre – for eksempel at klagen ikke gis medhold, eller at kravet settes ned til et bestemt beløp. Dette kalles påstanden din, og den speiler standpunktet du tok tidligere.

Tre korte varianter av standpunkt

Standpunktsetningen er den viktigste i hele tilsvaret. Her er tre korte eksempler du kan tilpasse, alt etter hva som passer din sak:

• Bestrider alt: «Jeg bestrider kravet i sin helhet. Beløpet er betalt 3. mai 2026, og jeg viser til vedlagt kontoutskrift.»
• Erkjenner alt: «Jeg erkjenner kravet på 8 400 kroner og ber om en nedbetalingsplan over fire måneder.»
• Erkjenner delvis: «Jeg erkjenner 5 000 kroner og bestrider resten, fordi den øvrige delen gjelder arbeid som ikke ble levert.»

Har du selv et krav mot klageren, kan du i tillegg fremme et motkrav i tilsvaret.

Hva du bør og ikke bør gjøre

Selve formen er fri, men noen grep gjør tilsvaret tydeligere og mer troverdig:

Slik sender du tilsvaret

Tilsvaret sendes til forliksrådets sekretariat – som regel namsfogden i politidistriktet. Adressen står i brevet du fikk. Mange politidistrikt tar imot tilsvar elektronisk, andre på vanlig post. Det viktigste er at det er framme innen fristen, som normalt er to uker fra forkynningen (per 2026). Tar du vare på en kopi av det du sender, har du dokumentasjon på at du har svart.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke denne malen direkte?

Du kan bruke strukturen direkte, men du må bytte ut alt det fiktive innholdet med din egen sak. Saksnummer, navn, beløp, datoer og begrunnelse må stemme med din situasjon. Malen er ment som en ramme som gjør det enklere å komme i gang, ikke en ferdig tekst du sender uendret. Et tilsvar som er tilpasset din konkrete sak, virker alltid sterkere enn en generisk standardtekst.

Må jeg fylle ut alle feltene i malen?

De viktigste delene bør alltid med: saksnummer, hvem partene er, standpunktet ditt, en kort begrunnelse og hvilke bevis du viser til. Påstanden gjør tilsvaret tydeligere, men er ikke et absolutt krav. Har du ingen bevis å vise til ennå, kan du skrive at du vil legge fram dokumentasjon i møtet. Det viktigste er at det går klart fram hva du mener om kravet og hvorfor.

Hva om jeg vil erkjenne kravet, men ikke kan betale alt nå?

Da kan du erkjenne kravet i tilsvaret og samtidig foreslå en nedbetalingsplan, slik som i eksempelet over. Mange tvister løses ved at partene blir enige om en betalingsavtale. Forliksrådet skal forsøke å megle, og et forslag om avdrag kan være et godt utgangspunkt for en minnelig løsning. Du kan lese mer om dette under å erkjenne kravet.