Utenrettslig mekling

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Utenrettslig mekling er når en nøytral tredjepart hjelper partene i en tvist til å finne en løsning selv, utenfor domstolssystemet. Det er et frivillig og fleksibelt alternativ som kan spare deg for både tid, penger og en betent prosess.

Mellom det å ordne opp helt på egen hånd og det å sende en forliksklage, ligger mekling. Her får dere hjelp av noen utenfra, men uten at noen dømmer. Vi forklarer hva utenrettslig mekling er, hvordan det skiller seg fra meglingen i forliksrådet, nevner kort rettsmekling i tingretten, og ser på når denne veien passer.

Hva er utenrettslig mekling?

Utenrettslig mekling betyr at partene henter inn en nøytral mekler som hjelper dem å snakke sammen og finne en løsning, uten at saken er brakt inn for en domstol. Mekleren bestemmer ingenting og avsier ingen dom – rollen er å legge til rette for at partene selv kommer fram til en avtale de begge kan godta. Resultatet er frivillig, og blir dere enige, settes løsningen opp skriftlig.

Dette skiller seg fra forliksrådet, som er en domstol. I forliksrådet megles det også, men hvis megling ikke fører fram, kan forliksrådet i mange saker avsi dom. En utenrettslig mekler har ingen slik makt. Det skiller seg også fra konfliktrådet, som er en bestemt statlig meklingstjeneste – utenrettslig mekling er en bredere kategori som også omfatter privat mekling.

Ulike former for mekling

Mekling finnes i flere varianter i Norge. Det kan være nyttig å kjenne forskjellen:

Kort om rettsmekling

Et beslektet verktøy er rettsmekling. Det er mekling som skjer i regi av domstolen mens en sak verserer i tingretten. En dommer eller en oppnevnt rettsmekler hjelper partene å finne en løsning før saken eventuelt går til hovedforhandling. Lykkes rettsmeklingen, kan resultatet bli et rettsforlik. Rettsmekling hører altså til etter at sak er reist, mens utenrettslig mekling skjer før – eller helt uavhengig av – en rettssak.

Når passer utenrettslig mekling?

Slik går du fram

1. Foreslå mekling. Spør motparten om dere kan forsøke å løse saken med hjelp av en nøytral tredjepart.
2. Finn en mekler. Det kan være en profesjonell mekler, en bransjeordning, eller konfliktrådet for visse saker.
3. Møt forberedt. Ha oversikt over kravet, dokumentasjonen og hva du faktisk kan akseptere.
4. Skriv ned resultatet. Blir dere enige, fest avtalen skriftlig og la begge signere.

Hva gjør en god mekler?

En mekler er ikke en dommer og skal ikke ta parti. Oppgaven er å skape en trygg ramme der begge parter får forklare seg, og å hjelpe dere å se hverandres ståsted. En dyktig mekler stiller spørsmål framfor å gi svar, oppsummerer det dere er enige om, og hjelper dere å bevege dere fra fastlåste posisjoner til de interessene som ligger bak. Ofte viser det seg at partene egentlig vil noe av det samme – for eksempel å bli ferdig med saken og komme videre.

Nettopp fordi mekleren ikke bestemmer, er løsningen noe dere selv eier. Det gjør at avtaler fra mekling ofte holder bedre enn en dom: partene har vært med på å forme den og forstår hvorfor den ble som den ble. Til gjengjeld krever det at begge møter med en viss vilje til å finne en løsning. Møter den ene bare for å vinne, blir det sjelden noe av meklingen, og da kan forliksrådet være et mer realistisk neste skritt.

Pass på frister og tvangsgrunnlag

To ting er verdt å huske. For det første: en avtale fra utenrettslig mekling er ikke automatisk et tvangsgrunnlag. Bryter motparten den, kan du måtte til forliksrådet likevel. For det andre: mekling avbryter ikke nødvendigvis foreldelsen, slik en forliksklage gjør. Er kravet i ferd med å bli gammelt, bør du sikre det. Vil du heller forsøke å løse alt selv først, les om minnelig løsning på egen hånd.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på utenrettslig mekling og forliksrådet?

Utenrettslig mekling skjer utenfor domstolen, og mekleren kan ikke avsi dom – resultatet er alltid en frivillig avtale. Forliksrådet er derimot en domstol. Det megler også, men hvis meklingen ikke fører fram, kan forliksrådet i mange saker avsi dom som motparten må følge. Utenrettslig mekling forutsetter samarbeid; forliksrådet kan gi en avgjørelse selv om den ene parten er uenig.

Er resultatet av en mekling bindende?

Blir partene enige, settes løsningen opp som en avtale som er bindende på vanlig avtalerettslig måte. Men en slik avtale er ikke i seg selv et tvangsgrunnlag, slik en dom eller et rettsforlik er. Bryter motparten avtalen, kan du derfor ikke gå rett til namsmannen, men må eventuelt sende forliksklage for å få en avgjørelse som kan tvangsinndrives.

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling er mekling i regi av domstolen mens en sak pågår i tingretten. En dommer eller oppnevnt mekler hjelper partene å finne en løsning før saken eventuelt går til full hovedforhandling. Lykkes rettsmeklingen, kan resultatet bli et rettsforlik. Den skjer altså etter at sak er reist, til forskjell fra utenrettslig mekling, som skjer før eller uavhengig av en rettssak.

Kan jeg gå til forliksrådet hvis meklingen ikke fører fram?

Ja. Mekling og forliksråd utelukker ikke hverandre. Forsøker du utenrettslig mekling uten å lykkes, kan du sende forliksklage etterpå. Husk likevel å følge med på foreldelsesfristen, siden mekling ikke nødvendigvis avbryter foreldelsen slik en forliksklage gjør. Dokumentér gjerne meklingsforsøket, det kan være nyttig å vise til senere i saken.