Når kan du gå direkte til tingretten?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Hovedregelen er at en sivil tvist må behandles i forliksrådet før den kan tas til tingretten. Men det finnes flere unntak i tvisteloven § 6-2. I noen tilfeller kan – eller bør – du gå direkte til tingretten og hoppe over forliksrådet helt.

For mange er forliksrådet et obligatorisk første trinn. Det er ofte fornuftig: det er rimelig, raskt og kan løse saken uten en full rettssak. Men i visse situasjoner gir loven adgang til å gå rett til tingretten. Her gjennomgår vi de viktigste unntakene i tvisteloven § 6-2, og når det kan være lurt å bruke dem.

Hovedregelen: forliksrådet først

Utgangspunktet er at en sivil tvist skal behandles i forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten. Dette gjelder særlig de mindre sakene, der tvistesummen er under 200 000 kroner og ikke begge parter har vært bistått av advokat. Tanken er at slike saker skal få et enkelt og billig forsøk på løsning før de eventuelt eskaleres. Du starter da med en forliksklage.

Unntakene fra denne hovedregelen står i tvisteloven § 6-2. De finnes for at man ikke skal tvinges gjennom forliksrådet i saker der det ikke har noe for seg.

Unntak 1: Stort krav og advokat på begge sider

Forliksrådsbehandling kan unnlates når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat. Begrunnelsen er at i store saker der begge sider allerede har profesjonell juridisk hjelp, har forliksrådet – som består av lekdommere – mindre å tilføre. Da kan partene velge å gå rett til tingretten.

Unntak 2: Saken er behandlet i en godkjent klagenemnd

Har saken vært behandlet i en godkjent utenrettslig tvisteløsningsnemnd, kan den i visse tilfeller bringes direkte til tingretten uten å gå om forliksrådet. Det gjelder for eksempel saker som har vært i Finansklagenemnda, Forbrukerklageutvalget eller Husleietvistutvalget. Logikken er at saken allerede har fått en grundig, faglig vurdering, og at et ekstra ledd i forliksrådet ikke er nødvendig.

Unntak 3: Partene er enige

I visse tilfeller kan partene være enige om å gå direkte til tingretten. Når begge sider ønsker det, kan det være lite poeng i å gå veien om forliksrådet. Reglene for når dette er mulig følger av tvisteloven, så undersøk det konkrete grunnlaget før dere hopper over forliksrådet.

Unntak 4: Saker som ikke hører under forliksrådet

Noen sakstyper hører ikke under forliksrådet i det hele tatt. Det gjelder blant annet en del familiesaker, visse saker mot offentlig myndighet på særskilte felt, og enkelte spesialsaker. For slike saker er ikke spørsmålet om man «kan» gå direkte til tingretten – forliksrådet er rett og slett ikke rett instans. Da må saken reises der den hører hjemme.

Bør du gå direkte – selv om du kan?

At du kan gå direkte til tingretten, betyr ikke alltid at du bør. Forliksrådet er billig: gebyret er 2 071 kroner (per 2026). En sak i tingretten koster mer, både i rettsgebyr og i tid, selv om du bruker småkravsprosess. Forliksrådet gir også en reell sjanse til å løse saken gjennom megling før kostnadene stiger.

Vil du forstå forskjellen på de to instansene bedre, les forliksrådet eller tingretten. Lurer du på om en helt annen kanal passer saken din, kan forliksrådet eller konfliktrådet være nyttig.

Ofte stilte spørsmål

Må alle saker innom forliksrådet før tingretten?

Nei, men det er hovedregelen for de mindre sakene. Tvisteloven § 6-2 gir flere unntak: blant annet når kravet er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat, når saken er behandlet i en godkjent klagenemnd, og når partene er enige om å gå direkte. Noen sakstyper hører heller ikke under forliksrådet i det hele tatt.

Holder det at kravet er over 200 000 kroner for å hoppe over forliksrådet?

Nei. Unntaket for store saker krever to ting samtidig: at tvistesummen er minst 200 000 kroner, og at begge parter har vært bistått av advokat. Begge vilkårene må være oppfylt. Er bare den ene parten representert ved advokat, eller er kravet under grensen, gjelder ikke dette unntaket, og saken må som hovedregel innom forliksrådet.

Sparer jeg penger på å gå direkte til tingretten?

Som regel ikke. Forliksrådet er rimelig, med et gebyr på 2 071 kroner (per 2026), mens en sak i tingretten koster mer i både rettsgebyr og tid. Forliksrådet gir også en reell sjanse til å løse saken gjennom megling før kostnadene stiger. Bare når et unntak gjelder og det er åpenbart at forliksrådet ikke har noe for seg, lønner det seg å gå direkte.

Hva om saken min ikke hører under forliksrådet?

Da skal den ikke sendes dit i det hele tatt. Enkelte sakstyper, som en del familiesaker og visse saker mot offentlig myndighet, faller utenfor forliksrådets område. For slike saker reiser du sak direkte der den hører hjemme. Er du usikker på hvilken kategori saken din er i, sjekk reglene eller søk juridisk hjelp før du sender noe.