Renter og omkostninger i kravet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Når du krever penger, kan du ofte kreve mer enn selve hovedbeløpet. Forsinkelsesrente, lovlige purregebyrer og sakskostnader kan tas med i påstanden – men det lønner seg å være nøktern og presis, slik at kravet står seg.

Mange tenker bare på hovedstolen – beløpet motparten egentlig skylder – når de skriver en forliksklage. Men et pengekrav består gjerne av flere deler: selve beløpet, renter for at betalingen er forsinket, eventuelle gebyrer for purring og inkasso, og til slutt sakskostnadene ved selve forliksrådsbehandlingen. Her ser vi rolig på hvordan du tar med disse i påstanden, og hvor du finner de gjeldende satsene.

Skill mellom hovedstol, renter og kostnader

En tydelig påstand skiller mellom de ulike delene av kravet. Det gjør det lettere for forliksrådet å forstå hva du krever, og enklere å tvangsfullbyrde en eventuell dom etterpå. En vanlig oppbygning er:

• Hovedstol: det opprinnelige beløpet, for eksempel en ubetalt faktura.
• Forsinkelsesrente: renter fra forfall til betaling skjer.
• Omkostninger: lovlige purregebyrer og eventuelle inkassosalær.
• Sakskostnader: forliksrådsgebyret og visse andre utgifter ved saken.

Forsinkelsesrente

Når et pengekrav ikke betales i tide, kan du som regel kreve forsinkelsesrente fra forfall. Forsinkelsesrenten er en lovbestemt sats som fastsettes av myndighetene to ganger i året (per 1. januar og 1. juli). Fordi satsen endres jevnlig, bør du ikke skrive et fast rentetall i påstanden, men heller kreve «forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer».

Purregebyr og inkassoomkostninger

Har du sendt purringer eller har kravet vært til inkasso, kan du i mange tilfeller kreve lovlige gebyrer for dette i tillegg. Det finnes egne regler for hvor mye som kan kreves i purre- og inkassogebyr, og satsene fastsettes av myndighetene. Du kan bare kreve det du faktisk har grunnlag for – overdrevne eller udokumenterte gebyrer kan bli avvist.

Vær særlig forsiktig med omkostninger i forbrukerforhold, der det gjelder strenge regler til vern av forbrukeren. Er du i tvil om hva du lovlig kan kreve i purre- og inkassogebyr, sjekk de gjeldende reglene før du tar det med. Les også om sammenhengen med inkasso i inkasso, gjeld og forliksrådet og inkassovarsel før forliksklage.

Sakskostnader i forliksrådet

Selve forliksrådsbehandlingen koster forliksrådsgebyret, som er 1,54 ganger rettsgebyret. Med et rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026 utgjør gebyret 2 071 kroner (per 2026). Klageren betaler dette ved innsending. Vinner du fram, kan forliksrådet pålegge motparten å dekke gebyret og visse andre sakskostnader.

Det er likevel grenser for hvor mye som kan kreves i sakskostnader i forliksrådet. Etter tvisteloven § 6-13 kan utgifter til rettshjelp bare kreves dekket innenfor en ramme på inntil 4 ganger rettsgebyret = 5 380 kroner (per 2026), i tillegg til gebyr og reise. Dette gjenspeiler at forliksrådet er ment å være en rimelig domstol. Mer om hvem som dekker hva, finner du i hvem betaler saksomkostningene.

Slik formulerer du påstanden

En presis påstand binder delene sammen uten å låse deg til satser som kan endres. Et eksempel på oppbygning:

1. Hovedkravet: «Innklagede dømmes til å betale klageren 24 000 kroner …»
2. Renten: «… med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer …»
3. Omkostningene: «… samt lovlige purreomkostninger …» (bare det du har grunnlag for)
4. Sakskostnadene: «… og sakens omkostninger.»

Se hele oppbygningen av en klage i slik skriver du en forliksklage og en ferdig mal og eksempel. Pass på å dokumentere grunnlaget for hvert tillegg – se slik dokumenterer du kravet.

Vær nøktern – krev bare det du har grunnlag for

Det kan friste å legge på mest mulig, men et oppblåst krav svekker troverdigheten din og kan bli skåret ned av forliksrådet. Krev hovedstolen du faktisk har til gode, forsinkelsesrente etter loven, og bare de gebyrene du har lovlig grunnlag for. En ryddig og realistisk påstand står som regel sterkere enn en som tar med alt mulig. Satsene for rente, gebyrer og rettsgebyr justeres jevnlig, så kontroller alltid gjeldende tall hos den ansvarlige kilden før du sender.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg kreve forsinkelsesrente i forliksklagen?

Ja, du kan som regel kreve forsinkelsesrente fra forfall når et pengekrav ikke betales i tide. Renten følger en lovbestemt sats som fastsettes to ganger i året, så det vanlige er å kreve «forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer» fremfor å oppgi et fast tall. Sjekk gjeldende sats hos myndighetene hvis du vil oppgi et konkret beløp.

Hvor mye kan jeg legge til i purregebyr og inkassoomkostninger?

Du kan bare kreve lovlige purre- og inkassogebyrer som du faktisk har grunnlag for. Det finnes egne regler med fastsatte satser for dette, og i forbrukerforhold er reglene strenge til vern av forbrukeren. Overdrevne eller udokumenterte gebyrer kan bli avvist. Er du i tvil, sjekk de gjeldende reglene før du tar omkostningene med i påstanden.

Får jeg igjen gebyret jeg betalte for forliksklagen?

Vinner du fram, kan forliksrådet pålegge motparten å dekke forliksrådsgebyret og visse andre sakskostnader som en del av avgjørelsen. Utfallet er likevel aldri garantert. Det er også en grense for hvor mye som kan kreves i sakskostnader i forliksrådet, blant annet for utgifter til rettshjelp, fordi forliksrådet skal være en rimelig domstol.

Hvor stor er forsinkelsesrenten i 2026?

Forsinkelsesrenten er en lovbestemt sats som fastsettes av myndighetene to ganger i året, per 1. januar og 1. juli. Fordi den endres jevnlig, bør du ikke skrive et fast tall i klagen, men heller vise til satsen etter loven. Du finner den til enhver tid gjeldende satsen hos myndighetene. Kontroller den før du eventuelt oppgir et konkret rentebeløp.