Valg av forliksrådsmedlemmer

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Det er kommunestyret som velger forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Valget gjelder for fire år, og det stilles visse krav til hvem som kan velges. Her ser vi på hvordan valget foregår, hvilke krav domstolloven setter, og når man kan be om fritak.

Siden forliksrådet er en domstol bemannet av vanlige folk, er det viktig at utvelgelsen skjer på en ryddig og demokratisk måte. Det sikrer både legitimitet og uavhengighet. I denne artikkelen forklarer vi rolig hvordan medlemmene kommer på plass.

Kommunestyret velger

Forliksrådets medlemmer velges av kommunestyret. Valget foretas vanligvis i tilknytning til kommunevalget, slik at en ny periode følger den kommunale valgperioden. Kommunestyret velger tre faste medlemmer og et tilstrekkelig antall varamedlemmer, og utpeker hvem som skal være leder.

At valget legges til folkevalgte organer, gir forliksrådet demokratisk forankring. Samtidig er lekdommerne uavhengige i sin dømmende rolle – de er ikke bundet av kommunen i enkeltsaker. Hvem som faktisk sitter der etter et valg, kan du lese om i hvem sitter i forliksrådet?

I praksis forberedes valget gjerne av kommunens administrasjon, som innhenter og vurderer aktuelle kandidater før kommunestyret treffer det endelige vedtaket. Målet er en sammensetning som er egnet, uavhengig og som speiler innbyggerne i kommunen. Når kommunestyret har valgt medlemmene, meldes valget videre slik at sekretariatet hos politiet kjenner til hvem som utgjør forliksrådet i perioden.

Valgperioden er fire år

Medlemmene velges for fire år av gangen. Den faste perioden er et bevisst valg: den gir dommerne ro og uavhengighet, fordi de ikke skal være avhengige av enkeltsaker eller kortsiktige hensyn. Når perioden er over, kan en person velges på nytt eller skiftes ut.

Krav til den som velges

Domstolloven setter en del krav til hvem som kan velges som forliksrådsmedlem. Det er ikke krav om juridisk utdanning, men kandidaten må blant annet være:

• Myndig og bosatt slik loven krever
• Vederheftig – det vil si ha orden i egen økonomi
• Valgbar og uten forhold som etter loven utelukker vervet
• Egnet til oppgaven, jf. de alminnelige kravene til dommere

Hensikten med kravene er å sikre at de som dømmer i forliksrådet, har den tilliten og uavhengigheten rollen krever. De nærmere reglene står i domstolloven, og enkelte stillinger eller verv kan etter loven være uforenlige med å sitte i forliksrådet.

At det stilles et krav om vederheftighet – altså orden i egen økonomi – henger sammen med hva forliksrådet faktisk behandler. De fleste sakene gjelder pengekrav og gjeld, og det ville svekket tilliten om den som skal dømme i slike saker, selv var ute av stand til å gjøre opp for seg. Kravene til kandidatene handler altså ikke om formell utdanning, men om personlig egnethet og uavhengighet.

Habilitet og uavhengighet

Selv om et medlem er gyldig valgt, kan det være inhabilt i en konkret sak – for eksempel hvis det er i slekt med en av partene eller har egen interesse i utfallet. Da trer et varamedlem inn. Reglene om valg og om habilitet henger sammen: begge skal sikre at begge parter, både klager og innklaget, møter en nøytral domstol. Mer om dette i rettssikkerhet i forliksrådet.

Fritak fra vervet

Å være forliksrådsmedlem er i utgangspunktet en plikt man kan bli valgt til, men domstolloven gir adgang til å be om fritak i visse tilfeller. Det kan for eksempel være aktuelt ved:

1. Alder eller helse som gjør det vanskelig å ivareta vervet.
2. Særlige personlige forhold som etter loven gir grunnlag for fritak.
3. Stilling eller verv som er uforenlig med å sitte i forliksrådet.

Den som mener å ha grunnlag for fritak, må be om det innenfor de rammene loven setter. Det er kommunestyret som behandler valg og eventuelle fritakssøknader. Reglene er fastsatt i domstolloven.

At det i utgangspunktet er en plikt å ta imot vervet, henger sammen med at forliksrådet er en samfunnsoppgave som er avhengig av at vanlige innbyggere stiller opp. Samtidig er adgangen til fritak en sikkerhetsventil som sørger for at de som faktisk sitter der, har mulighet til å gjøre jobben skikkelig. Balansen mellom plikt og fritak skal gi forliksråd som både er bemannet og fungerer godt i hele valgperioden.

Hvorfor er valgordningen viktig?

En ryddig valgordning er selve grunnlaget for tilliten til forliksrådet. Når medlemmene velges demokratisk, oppfyller lovens krav og sitter for en fast periode, blir domstolen både folkelig og uavhengig. Det er en direkte fortsettelse av den lange tradisjonen for folkelig tvisteløsning som du kan lese mer om i forliksrådets historie. Hva forliksrådet så faktisk kan gjøre med sin myndighet, finner du i forliksrådets myndighet og kompetanse.

Ofte stilte spørsmål

Hvem velger medlemmene til forliksrådet?

Det er kommunestyret som velger forliksrådets tre medlemmer og varamedlemmer, og som utpeker leder. Valget skjer vanligvis i tilknytning til kommunevalget og gjelder for fire år. At valget legges til folkevalgte gir forliksrådet demokratisk forankring, samtidig som medlemmene er uavhengige i sin dømmende rolle og ikke bundet av kommunen i enkeltsaker.

Hvilke krav stilles for å bli forliksrådsmedlem?

Det er ikke krav om juridisk utdanning, men domstolloven setter andre krav. Kandidaten må blant annet være myndig, vederheftig – altså ha orden i økonomien – og valgbar uten forhold som etter loven utelukker vervet. Enkelte stillinger og verv kan dessuten være uforenlige med å sitte i forliksrådet. Kravene skal sikre tillit og uavhengighet.

Kan jeg slippe å sitte i forliksrådet hvis jeg blir valgt?

Domstolloven gir adgang til å be om fritak i visse tilfeller, for eksempel ved alder, helse eller særlige personlige forhold, eller hvis du har en stilling som er uforenlig med vervet. Du må be om fritak innenfor de rammene loven setter, og det er kommunestyret som behandler både valg og fritakssøknader.