Forliksrådet for bedrifter og næringsdrivende

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

For en bedrift er forliksrådet ofte den raskeste og rimeligste veien til å få betalt for et ubetalt krav. Du trenger ikke advokat, og en sak kan settes i gang uansett om motparten er en annen bedrift eller en privatkunde.

Mange næringsdrivende vegrer seg for å gå rettens vei fordi de tror det er dyrt, tungvint og forbeholdt store selskaper med juridisk avdeling. Slik er det ikke. Forliksrådet er Norges laveste domstol og er nettopp laget for at vanlige folk og virksomheter skal kunne løse tvister enkelt. I denne artikkelen ser vi på hvordan en bedrift praktisk bruker forliksrådet til å inndrive penger – både fra andre bedrifter (B2B) og fra forbrukere (B2C).

Kan en bedrift bruke forliksrådet?

Ja. Forliksrådet behandler i hovedsak sivile tvister om penge- og formuesverdier, og en stor del av sakene gjelder nettopp ubetalte krav fra næringsdrivende. Enten du driver enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller et større foretak, kan du sende en forliksklage mot en skyldner som ikke gjør opp frivillig.

For at en bedrift skal kunne opptre som part i en sak, må den ha såkalt partsevne – evnen til å være saksøker eller saksøkt i eget navn. Et aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS/DA) og de fleste registrerte foretak har partsevne. Et enkeltpersonforetak (ENK) er juridisk sett ett og samme som innehaveren, så da er det innehaveren personlig som er part, men du kan fint oppgi foretaksnavnet i tillegg.

B2B og B2C – samme verktøy, to situasjoner

Forliksrådet egner seg både når du har et krav mot en annen bedrift og når kravet er mot en privatperson. Mekanikken er den samme, men det er noen praktiske forskjeller å være klar over.

Krav mot en annen bedrift (B2B)

Gjelder kravet en ubetalt faktura fra én bedrift til en annen, finner du som regel motpartens korrekte juridiske navn og organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Du retter da en forliksklage mot firmaet der det har sitt forretningssted. Les mer om dette under ubetalt faktura og pengekrav.

Krav mot en forbruker (B2C)

Selger du varer eller tjenester til privatpersoner, kan du på samme måte rette krav mot en privatkunde som ikke betaler. Da gjelder en forliksklage mot privatperson, og saken hører normalt hjemme der kunden bor. Vær oppmerksom på at forbrukere har et særskilt vern i en del lover, og at saken kan dreie seg om mer enn bare manglende betaling – for eksempel en reklamasjon på en mangel, jf. bedrift mot forbruker.

Riktig partsangivelse og firmanavn

En av de vanligste feilene bedrifter gjør, er å oppgi feil eller upresist navn på partene. Saken kan bli forsinket eller avvist hvis det ikke går klart fram hvem som krever, og hvem kravet rettes mot.

• Bruk det fullstendige juridiske navnet slik det står registrert, ikke bare et varemerke eller en logo-tekst.
• Ta med organisasjonsnummeret til både klager og innklaget når motparten er et foretak.
• Oppgi registrert forretningsadresse, som du finner i Brønnøysundregistrene.
• Er motparten et enkeltpersonforetak, oppgi innehaverens navn i tillegg til foretaksnavnet.

Du finner korrekt navn, organisasjonsnummer og adresse i Brønnøysundregistrene. Stemmer ikke navnet i klagen med det som er registrert, risikerer du at en eventuell dom blir vanskelig å tvangsfullbyrde senere hos namsmannen.

Hvem kan signere og møte for bedriften?

En bedrift kan ikke selv «møte» – det må en fysisk person gjøre på vegne av selskapet. Forliksklagen bør derfor signeres av noen som kan forplikte virksomheten, typisk daglig leder, styreleder eller en som har fått fullmakt. Reglene om hvem som kan opptre på vegne av en part, henger sammen med prosessfullmakt og partsevne.

Du kan også la en prosessfullmektig – for eksempel en advokat, en inkassator eller en ansatt med fullmakt – håndtere saken og møte i forliksrådet. Mange bedrifter lar en betrodd medarbeider møte. Husk at den som møter for selskapet bør ha skriftlig fullmakt og kjenne saken godt nok til å kunne inngå et eventuelt forlik på stedet. Les mer om møte med fullmektig eller advokat.

Gebyr, sakskostnader og inndriving etterpå

Å sende forliksklage koster forliksrådsgebyret, som er 1,54 ganger rettsgebyret. Med et rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026 utgjør det 2 071 kroner (per 2026). Satsen justeres som regel hvert år 1. januar, så kontroller gjeldende beløp før du sender. Du kan lese mer om gebyr og kostnader og om renter og omkostninger i kravet.

Vinner bedriften fram, kan forliksrådet pålegge motparten å dekke gebyret og visse andre sakskostnader. Får du dom eller inngår et rettsforlik, har du et tvangsgrunnlag. Betaler skyldneren fortsatt ikke, kan du begjære utlegg hos namsmannen. Slik blir forliksrådet et reelt verktøy for å få inn pengene, ikke bare et papir.

Når egner saken seg – og når ikke?

Forliksrådsbehandling er som hovedregel obligatorisk når tvistesummen er under 200 000 kroner (per 2026) og ikke begge parter har vært bistått av advokat. Er kravet ditt klart og ubestridt, er forliksrådet ofte mer enn nok til å få en avgjørelse.

Er kravet stort, komplisert eller sterkt bestridt, kan det noen ganger være mer hensiktsmessig å vurdere småkravsprosess eller å gå direkte til tingretten der vilkårene for det er oppfylt. Enkelte sakstyper hører dessuten ikke under forliksrådet i det hele tatt – se saker forliksrådet ikke behandler. Står mye på spill, kan det lønne seg å vurdere advokat og rettshjelp.

Ofte stilte spørsmål

Kan et aksjeselskap sende forliksklage uten advokat?

Ja. Et aksjeselskap kan fint sende forliksklage og føre saken selv, representert ved daglig leder, styreleder eller en ansatt med fullmakt. Forliksrådet er bygget for å være enkelt å bruke uten advokat. Selskapet kan likevel velge å bruke en prosessfullmektig, for eksempel en advokat eller inkassator, dersom saken er komplisert eller mye står på spill.

Hvor finner jeg riktig firmanavn og organisasjonsnummer på motparten?

Du finner korrekt juridisk navn, organisasjonsnummer og registrert forretningsadresse i Brønnøysundregistrene. Bruk disse opplysningene ordrett i forliksklagen. Det er viktig at navnet stemmer nøyaktig med det registrerte, slik at en eventuell dom senere kan tvangsfullbyrdes mot riktig juridisk enhet hos namsmannen.

Kan bedriften kreve gebyret og rentene tilbake fra kunden?

Vinner bedriften fram, kan forliksrådet pålegge motparten å dekke forliksrådsgebyret og visse andre sakskostnader som en del av avgjørelsen. Du kan også ta med forsinkelsesrente og lovlige purregebyrer i påstanden. Utfallet er aldri garantert, men hovedregelen er at den tapende parten dekker motpartens nødvendige kostnader innenfor lovens rammer.

Gjelder de samme reglene enten kunden er en bedrift eller en privatperson?

Saksgangen i forliksrådet er i hovedsak den samme. Forskjellen ligger i hvor saken hører hjemme (verneting) og i at forbrukere har et særskilt vern i flere lover. Mot en bedrift retter du klagen til forretningsstedet; mot en privatperson til der vedkommende bor. Sjekk alltid riktig verneting før du sender.