Tvisteloven og forliksrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Alt forliksrådet gjør, springer ut av tvisteloven kapittel 6. Her får du en rolig, oversiktlig gjennomgang av de viktigste paragrafene – fra formålet i § 6-1 til overprøvingen i § 6-14 – uten jus-stammespråk.

Tvisteloven heter formelt «lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister». Den regulerer hvordan sivile saker behandles i norske domstoler. Kapittel 6 er den delen som handler om forliksrådet, Norges laveste og enkleste domstol. Forstår du hovedlinjene i dette kapittelet, forstår du også hvorfor saken din behandles som den gjør – enten du er den som klager, eller den som har fått et krav mot seg.

Du trenger ikke kunne loven utenat for å bruke forliksrådet. Men en oversikt gjør det lettere å vite hva du har krav på, hvilke frister som gjelder, og hva forliksrådet faktisk har lov til å gjøre.

Hvorfor tvisteloven kapittel 6 er viktig

Forliksrådet er en domstol, og en domstol kan ikke gjøre som den vil. Den er bundet av loven. Tvisteloven kapittel 6 setter rammene: hvilke saker forliksrådet behandler, hvordan en sak starter, hvilke rettigheter partene har underveis, og hva slags avgjørelse som kan treffes. Dette gir rettssikkerhet selv om behandlingen er enkel og rimelig.

I tillegg til tvisteloven spiller noen andre lover inn. Rettsgebyrloven bestemmer hva det koster. Foreldelsesloven sier når et krav blir for gammelt. Tvangsfullbyrdelsesloven forteller hvordan en dom kan kreves inn. Og domstolloven regulerer hvordan forliksrådets tre medlemmer velges. Men selve hjertet er kapittel 6.

Formålet: enkelt, hurtig og billig (§ 6-1)

Den aller første bestemmelsen, § 6-1, slår fast hva forliksrådet er til for: å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken sin «enkelt, hurtig og billig». Disse tre ordene er en rød tråd gjennom hele kapittelet og forklarer hvorfor reglene er mindre formelle enn i tingretten.

Det betyr blant annet at du ikke trenger advokat, at språket kan være hverdagslig, og at forliksrådet aktivt skal forsøke å megle før det eventuelt dømmer. Formålet er ikke å «vinne over» motparten, men å få saken ut av verden på en måte begge kan leve med.

Når må saken innom forliksrådet? (§ 6-2)

§ 6-2 avgjør om forliksrådsbehandling er obligatorisk eller kan hoppes over. Hovedregelen er at de fleste sivile tvister må innom forliksrådet før de eventuelt kan tas videre til tingretten.

Behandlingen kan likevel unnlates blant annet når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat, eller når saken allerede er behandlet i en godkjent klagenemnd. Du kan lese mer om dette under når du kan gå direkte til tingretten. Enkelte sakstyper hører ikke under forliksrådet i det hele tatt.

Forliksklagen og tilsvaret (§§ 6-3 og 6-4)

§ 6-3 forteller hva en forliksklage må inneholde: hvilket forliksråd den rettes til, navn og adresse på partene, påstanden (hva du krever), grunnlaget (de faktiske forholdene kravet bygger på) og bevisene. Vi går detaljert gjennom dette i innholdskrav til forliksklagen.

§ 6-4 gjelder den andre siden av bordet. Når klagen er forkynt for den innklagede, settes det en frist – normalt to uker (per 2026) – til å gi tilsvar. I tilsvaret kan man erkjenne kravet, bestride det helt eller delvis, eller fremme et motkrav. Svarer man ikke, kan det få store følger.

Møtet, møteplikt og megling (§§ 6-6 til 6-9)

Paragrafene 6-6 til 6-9 handler om selve behandlingen. § 6-6 og § 6-7 regulerer møteplikt: parter med verneting i kommunen eller en nabokommune har personlig møteplikt og må som hovedregel møte selv, mens parter som bor lenger unna kan møte ved prosessfullmektig. Selskaper og parter uten prosessdyktighet møter ved sin stedfortreder etter § 2-3.

§ 6-8 sier at forliksrådet først skal forsøke å megle fram en minnelig løsning, og at møtet bør holdes innen tre måneder. Blir partene enige, settes løsningen opp som et rettsforlik, som er bindende. Selve gangen i et møte er beskrevet i behandlingen i forliksrådet.

Dom, innstilling og ny behandling (§§ 6-10 og 6-11)

Lykkes ikke meglingen, må forliksrådet velge mellom å avsi dom eller å innstille saken. § 6-10 er en av de viktigste bestemmelsene i hele kapittelet. Forliksrådet kan avsi dom når:

• begge parter ber om eller samtykker til dom, eller
• saken gjelder formuesverdier under 200 000 kroner (per 2026) og én part ber om dom – forutsatt at grunnlaget er tilstrekkelig.

§ 6-11 gjelder innstilling: når megling ikke fører fram og det ikke skal avsies dom, innstilles saken. Klageren kan da bringe den videre til tingretten ved stevning. Vil man tilbake til forliksrådet med samme sak, kreves som regel at det har gått ett år, eller at motparten samtykker. Se forskjellene i forlik, dom eller innstilling.

Sakskostnader og overprøving (§§ 6-13 og 6-14)

§ 6-13 regulerer sakskostnader. Den som vinner, kan som regel få dekket gebyret og visse utgifter. Det er likevel et tak på hva som dekkes til rettshjelp – inntil fire ganger rettsgebyret (per 2026) – nettopp fordi forliksrådet skal være rimelig.

§ 6-14 gir den tapende parten en sikkerhetsventil: en forliksrådsdom kan bringes inn for tingretten ved stevning innen én måned fra dommen er forkynt. Skjer ikke det, blir dommen rettskraftig. Du kan lese mer om dette i anke og overprøving til tingretten.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg lese hele tvisteloven for å klage til forliksrådet?

Nei. Forliksrådet er bygget for at vanlige folk skal kunne bruke det uten advokat og uten å være jurist. Det holder å forstå hovedlinjene i kapittel 6: hvordan du sender en forliksklage, hvilke frister som gjelder, og hva forliksrådet kan bestemme. Resten hjelper sekretariatet og forliksrådets medlemmer deg gjennom underveis.

Hvor finner jeg tvisteloven kapittel 6 i fulltekst?

Hele tvisteloven ligger gratis og oppdatert på Lovdata, og kapittel 6 om forliksrådet utgjør paragrafene 6-1 til 6-14. Domstol.no har i tillegg lettleste forklaringer for publikum. Husk at lover kan endres, så sjekk alltid gjeldende versjon hos Lovdata hvis noe er avgjørende for saken din.

Hva er forskjellen på tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven?

Tvisteloven regulerer hvordan en tvist behandles og avgjøres, blant annet i forliksrådet. Tvangsfullbyrdelsesloven regulerer det neste steget: hvordan en dom eller et forlik faktisk kreves inn hvis den som taper, ikke betaler frivillig. Da begjærer kreditor utlegg hos namsmannen etter den loven.

Gjelder tvisteloven kapittel 6 også for bedrifter?

Ja. Forliksrådet behandler tvister både mellom privatpersoner, mellom privatpersoner og bedrifter, og mellom bedrifter. Reglene i kapittel 6 gjelder uavhengig av om partene er privatpersoner eller selskaper. En typisk sak er en bedrift som klager inn en kunde for en ubetalt faktura.