Saker forliksrådet ikke behandler

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Forliksrådet behandler de fleste vanlige pengetvister, men ikke alt. Enkelte sakstyper er holdt utenfor, og for andre kan eller skal behandlingen skje et annet sted. Da hjelper det å vite hvor saken egentlig hører hjemme før du sender noe.

De fleste tvister om penge- og formuesverdier kan bringes inn for forliksrådet, og for mange er det til og med et obligatorisk første steg. Men sender du en forliksklage i en sak som faller utenfor, blir den som regel avvist – og du har brukt tid og kanskje gebyr forgjeves. Denne artikkelen forklarer rolig hva som ligger utenfor forliksrådets oppgaver, og hvor disse sakene i stedet hører hjemme.

To ulike situasjoner: «kan unnlates» og «hører ikke hjemme»

Det er viktig å skille mellom to forskjellige ting, som begge er regulert i tvisteloven § 6-2:

• Saker der forliksrådsbehandling kan unnlates. Saken kunne i og for seg gått i forliksrådet, men partene har lov til å hoppe over det og gå rett til tingretten.
• Saker som ikke hører under forliksrådet i det hele tatt. Disse skal ikke til forliksrådet uansett – de behandles et annet sted.

Begge deler avgjør om en forliksklage er riktig vei. Er du i tvil, er det bedre å sjekke på forhånd enn å få klagen avvist.

Når forliksrådsbehandling kan unnlates

Etter tvisteloven § 6-2 kan forliksrådsbehandling unnlates i blant annet disse tilfellene:

1. Store krav med advokat på begge sider. Når tvistesummen er minst 200 000 kroner (per 2026) og begge parter har vært bistått av advokat, kan saken gå direkte til tingretten.
2. Saken er behandlet i en godkjent klagenemnd. Har tvisten allerede vært gjennom en utenrettslig tvisteløsningsnemnd, trenger den ikke innom forliksrådet.
3. Partene er enige om det. I visse tilfeller kan partene avtale å gå direkte til tingretten.

I disse situasjonene er forliksrådet altså valgfritt, ikke utelukket. Vil du vite mer om alternativet, se når du kan gå direkte til tingretten og forliksrådet eller tingretten.

Sakstyper som ikke hører under forliksrådet

Noen tvister skal ikke til forliksrådet uansett beløp eller advokatbistand. Forliksrådet er innrettet mot sivile tvister om penge- og formuesverdier, og en rekke andre sakstyper er holdt utenfor. Eksempler på saker som faller utenfor, er blant annet:

En del familie- og personrettslige saker

Mange familiesaker – som spørsmål om barnefordeling, foreldreansvar, samvær og en del saker knyttet til ekteskap og skilsmisse – hører ikke hjemme i forliksrådet. Slike saker behandles etter egne regler og i andre instanser, og er ofte avhengig av forutgående mekling hos familievernkontor. Forliksrådet er en domstol for økonomiske tvister, ikke for personlige og familierettslige forhold.

Visse saker mot det offentlige

På enkelte felt skal tvister mot offentlig myndighet ikke gå om forliksrådet. Vedtak fra forvaltningen følger som regel egne klage- og overprøvingsveier – for eksempel klage til et overordnet forvaltningsorgan eller direkte søksmål etter særlige regler. Om en konkret sak mot det offentlige kan eller ikke kan gå i forliksrådet, avhenger av hva slags krav det er; ren formuesrettslig tvist mot en offentlig aktør kan i noen tilfeller behandles, mens overprøving av forvaltningsvedtak som regel ikke skal dit.

Andre spesialsaker

I tillegg finnes det enkelte spesielle sakstyper som etter egne lover skal behandles andre steder. Dette kan blant annet gjelde visse saker som hører under særskilte tvisteløsningsorganer. Er du usikker på om akkurat din sak er en slik spesialsak, bør du sjekke den aktuelle særloven eller spørre sekretariatet før du sender klage.

Hvor hører disse sakene hjemme i stedet?

Hvis saken din ikke skal til forliksrådet, finnes det som regel et riktig sted for den. Her er noen vanlige alternativer:

Husk at konfliktrådet og forliksrådet er to helt forskjellige ting: konfliktrådet er en meklingstjeneste som ikke avsier dom, mens forliksrådet er en domstol. Velger du feil spor, kan du miste tid – men det meste lar seg rette opp ved å starte på nytt riktig sted.

Hva skjer hvis du sender klage i feil type sak?

Sender du en forliksklage i en sak som faller utenfor forliksrådets oppgaver, vil saken som regel bli avvist. Da får du beskjed, og kan i stedet bringe saken til riktig instans. Det er likevel verdt å være oppmerksom på at gebyr kan være påløpt, og at en avvisning ikke nødvendigvis avbryter foreldelsen på samme måte som en gyldig klage gjør.

Er du derimot usikker bare på verneting – altså hvilket forliksråd som er riktig, ikke om saken hører hjemme der i det hele tatt – er det en enklere feil å rette. Da kan saken ofte oversendes riktig forliksråd uten at du må starte helt på nytt.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta en barnefordelingssak til forliksrådet?

Nei. Familiesaker som barnefordeling, foreldreansvar og samvær hører ikke hjemme i forliksrådet. Slike saker følger egne regler og krever som regel forutgående mekling, ofte ved familievernkontor, før de eventuelt bringes inn for domstolene etter særskilte regler. Forliksrådet er en domstol for økonomiske tvister, ikke for personlige og familierettslige forhold.

Må en sak om husleie alltid til forliksrådet?

Ikke nødvendigvis. I en del områder behandles tvister i leieforhold av Husleietvistutvalget (HTU) i stedet for forliksrådet. Hvor saken din hører hjemme, avhenger blant annet av hvor boligen ligger. Sjekk om HTU dekker ditt område før du sender forliksklage, slik at du henvender deg til riktig instans fra start.

Hva gjør jeg hvis kravet mitt er over 200 000 kroner?

Er tvistesummen minst 200 000 kroner og begge parter har advokat, kan saken gå direkte til tingretten uten forliksrådsbehandling. Er beløpet under 250 000 kroner, kan småkravsprosessen i tingretten være et alternativ. Du kan også velge forliksrådet, men forliksrådet kan da bare avsi dom dersom begge parter samtykker, ikke ensidig.

Hvordan vet jeg sikkert om saken min hører under forliksrådet?

Sjekk tvisteloven § 6-2 på Lovdata, og spør gjerne sekretariatet, som er lagt til politiet. De kan veilede om saken egner seg, og hvor den eventuelt hører hjemme. Står mye på spill, eller er saken teknisk komplisert, kan det være lurt å rådføre seg med advokat eller undersøke om du har rett til fri rettshjelp.