Forliksrådets domskompetanse – når kan de avsi dom?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juni 2026

Forliksrådet kan ikke dømme i alle saker. Domskompetansen er nøye avgrenset i tvisteloven: i noen saker kan rådet avsi dom etter krav fra bare én part, i andre bare hvis begge ønsker det – og noen saker må forliksrådet la gå videre til tingretten.

Mange tror forliksrådet alltid ender med en dom. Slik er det ikke. Forliksrådets fremste oppgave er megling, og dom er bare ett av flere mulige utfall. Her forklarer vi når forliksrådet faktisk kan dømme, når det ikke kan, og hva som skjer når saken må henvises videre. Dette er en utdyping av forliksrådets myndighet.

De to grunnlagene for å avsi dom

Etter tvisteloven § 6-10 kan forliksrådet avsi dom i to situasjoner:

1. Begge parter ber om dom. Er både klager og innklaget enige om at forliksrådet skal avgjøre saken, kan rådet dømme – uavhengig av hvor mye saken gjelder.
2. Én part ber om dom i en mindre formuessak. Gjelder saken formuesverdier, og verdien ikke overstiger 200 000 kroner (per 2026), kan forliksrådet avsi dom selv om bare den ene parten ber om det.

Beløpsgrensen på 200 000 kroner er altså avgjørende når bare den ene vil ha dom. Er tvistegjenstandens verdi høyere, og den andre parten ikke samtykker, kan ikke forliksrådet tvinge fram en dom.

Tilleggsvilkåret: grunnlaget må være tilstrekkelig

Selv om ett av de to grunnlagene over er oppfylt, kan ikke forliksrådet dømme i blinde. Loven krever i tillegg at forliksrådet finner at grunnlaget for å avsi dom er tilstrekkelig. Er bevisbildet for uklart, eller er saken for komplisert til å avgjøres forsvarlig i forliksrådets enkle former, skal rådet la være å dømme – selv om en part krever det.

Dette henger sammen med at forliksrådet dømmes av lekdommere, ikke jurister. Vilkåret om «tilstrekkelig grunnlag» er en sikkerhetsventil som holder de vanskeligste sakene utenfor, slik at de heller behandles av en fagdommer i tingretten.

Når kan forliksrådet ikke dømme?

Forliksrådet kan altså ikke avsi dom når:

• saken gjelder mer enn 200 000 kroner og bare én part ønsker dom,
• ingen av partene ber om dom,
• grunnlaget ikke er tilstrekkelig til en forsvarlig avgjørelse, eller
• saken overhodet ikke hører under forliksrådet (se under).

I tillegg finnes det sakstyper forliksrådet ikke behandler i det hele tatt – blant annet en del familiesaker og visse saker mot det offentlige. Dette er nærmere omtalt i saker forliksrådet ikke behandler.

Innstilling – når saken må videre

Når forliksrådet ikke kan eller skal avsi dom, og megling ikke fører fram, blir resultatet innstilling (tvisteloven § 6-11). Det betyr at forliksrådet avslutter behandlingen uten å avgjøre saken. Klageren får da en innstillingsattest og kan bringe saken videre til tingretten ved stevning.

Innstilling er ikke et nederlag – det betyr bare at saken er for stor eller for komplisert for forliksrådets enkle behandling, og at den hører hjemme et sted med fagdommer og grundigere prosess. For mindre krav kan veien videre være småkravsprosess i tingretten.

Hva med saker som kan gå direkte til tingretten?

Noen saker trenger ikke om forliksrådet i det hele tatt. Er tvistesummen minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat, eller er saken allerede behandlet i en godkjent klagenemnd, kan partene gå direkte til tingretten. Domskompetansen i forliksrådet er altså bare relevant for de sakene som faktisk hører hjemme der.

Etter en dom – kan den overprøves?

Avsier forliksrådet dom, er den ikke nødvendigvis siste ord. En forliksrådsdom kan bringes inn for tingretten innen én måned. Det er en sentral rettssikkerhetsgaranti: nettopp fordi domskompetansen ligger hos lekdommere, har partene alltid rett til å få saken prøvd på nytt av en fagdommer.

Ofte stilte spørsmål

Når kan forliksrådet avsi dom?

Forliksrådet kan avsi dom når begge parter ber om det, eller når saken gjelder formuesverdier under 200 000 kroner og bare én part ber om dom (tvisteloven § 6-10, per 2026). I tillegg må forliksrådet finne at grunnlaget for å dømme er tilstrekkelig. Er disse vilkårene ikke oppfylt, kan ikke forliksrådet avsi dom i saken.

Hva er beløpsgrensen for at forliksrådet kan dømme?

Når bare den ene parten ber om dom, kan forliksrådet bare dømme hvis saken gjelder formuesverdier som ikke overstiger 200 000 kroner (per 2026). Er verdien høyere, må den andre parten samtykke for at dom skal kunne avsies. Beløpsgrensen justeres fra tid til annen, så kontroller gjeldende grense. Merk at grensen for domskompetanse er noe annet enn grensen for småkravsprosess (250 000 kroner).

Hva betyr det at saken innstilles?

Innstilling betyr at forliksrådet avslutter saken uten å avgjøre den, fordi det ikke kan eller skal avsi dom og megling ikke førte fram. Klageren får en innstillingsattest og kan bringe saken videre til tingretten ved stevning. Det skjer typisk når saken er for stor eller for komplisert for forliksrådets enkle behandling.